Voluminøs befaring i fordøyelsen

Fjorten masterstudenter i husdyrvitenskap tilbringer store deler av juni måned i kufjøset. I kurset «Ernæring og optimalisering av fôrrasjoner til drøvtyggere» inngår, ved siden av en del teori, også praktiske øvelser i fordøyelsessystemet til kua.

─Nå holder vi på med å tømme vomma for fôr. Vi skal veie hvor mye fôr som er i vomma og ta en del prøver, sier student Kennet Lindstrøm.

Det høres kanskje litt rart ut, men fistelkuene på NMBU gjør det mulig. De har et vindu eller et hull med lokk i vomma som gir studenter og forskere tilgang til det som er inne i vomma.  

Å optimalisere en fôrrasjon betyr i denne sammenheng å finne og beregne mengden av ingredienser som dekker dyrets næringsbehov til lavest mulig pris. Siden kua er drøvtygger og spiser både grovfôr og kraftfôr er optimaliseringen et komplekst fagområde.

Hvordan er det på innsiden?
─Det er godt og varmt inne i vomma, og jeg synes dette er artig og interessant, svarer Kennet på klingende trøndersk.

Etter endt bachelorgrad i «Husdyrfag - velferd og produksjon» på NORD-universitetet i Steinkjer gikk veien videre til masterstudiet i husdyrvitenskap ved NMBU.

For å beherske praktisk fôrplanlegging og rasjonsoptimalisering er det å forstå hvordan fordøyelsen hos drøvtyggeren fungerer både viktig og grunnleggende kunnskap. Likeså hvilke næringsstoffer som absorberes hvor, hvordan de omsettes i ku-kroppen og ikke minst hvordan de påvirker melkeproduksjonen.

Tester kraftfôrtyper
Den praktiske øvelsen er en del av et helt reelt forsøk med to forskjellige kraftfôrtyper. Kraftfôrtypene har ulike egenskaper med hensyn på hvordan de blir fordøyd i vomma og videre bakover i tarmsystemet. Studentene lærer om hvordan fôret fordøyes ved å gjennomføre et reelt forsøk og ikke bare en demonstrasjon, eller kun teori.

─Etter at studentene har gjort de målingene de holder på med her skal de legge fôret tilbake i vomma igjen, sier forsker og kursansvarlig Egil Prestløkken.

─Følg med! Jeg tipper hun begynner tygge drøv igjen før han er ferdig med det så dette er ikke noe problem, sier Prestløkken og ser på Lindstrøm og kua.

Vitenskapelig presisjon i fjøset
Fistelkyrene ble tilvendt forsøksfôret en stund før forsøket startet. Flere ganger i løpet av kurset skal studentene gjøre den samme undersøkelsen. Dyrene er litt forskjellige, og for at individuelle forskjeller skal ha minst mulig påvirkning på resultatene, bytter gruppene fôr midt i forsøksperioden. De kyrne som har stått på den ene typen kraftfôr får den andre typen, og omvendt.

Det er ikke småtteri som skal veies. I løpet av dagen spiser kua ni kg kraftfôr og grovfôr etter appetitt, rundt 40-50 kilo. Innholdet i vomma består av rundt 100 kilo vomsaft og fôr. To timer etter fôring er studentene på plass for å se hva som har skjedd i vomma.

─Hvor mye fôr som er i vomma etter to timer sier mye om hvor fort fordøyelsen skjer, sier Prestløkken.

Surhetsgraden forteller hvordan det står til med fordøyelsen
─Når kua spiser går pH-verdien ned fordi mikrobene i vomma produserer flyktige fettsyrer. Syrer er som kjent sure og pH varierer normalt gjennom døgnet mellom 5,5 og 7,0, sier Prestløkken.

Blir det for surt så går det ut over mikrobene og fordøyelsen i vomma.

─ Og vi måler mer. Vi samler også opp all gjødsel og urin over tre døgn. Vi vet hvor mye de spiser og hvor mye som kommer ut igjen, og da kan vi regne ut fordøyeligheten.

Ikke nok med det. Gjennom et sinnrikt system med bruk av ulike markører som er lagt til i fôret og uttak av prøver fra nettmagen er studenter og forskere i stand til å beregne hvor mye av næringsstoffene som blir fordøyd i vom.

─Når vi da vet hva som er fordøyd totalt, kan vi enkelt regne ut hva som ble fordøyd i tarmen etter vomma. Og fordøyde næringsstoff i vomma, eller i tarmen etter vomma, er det som gir energi til melkeproduksjon, eller vekst. Disse kyrne er voksne, og får de for mye mat så blir de feite, som oss, sier Prestløkken.

Analyser og journalskriving
Den praktiske delen i fjøset er bare en del av kurset. Til høsten skal studentene kjøre statistiske analyser på målingene de gjør i fjøset og i laboratorium.

─ Studentene har også forelesninger og øvinger i drøvtyggerernæring. Og så skal de til slutt skrive journal fra forsøket. Forsøket i fjøset, de statistiske analysene og journalskrivingen er ikke helt ulikt hvordan vitenskapelige forsøk gjennomføres, bare i en light utgave. Det er også en god trening i å skrive masteroppgave, sier Prestløkken, som håper resultatene viser at det er forskjell mellom kraftfôrslagene.