Referansestiler
Veiledning NMBU-stil

Harvard NMBU - veiledning

Hvordan sitere korrekt fra en kilde og lage en god litteraturliste.

Veiledning NMBU-stil

Denne veiledningen tar utgangspunkt i Harvard-systemet også kalt forfatter/år systemet.

En referanse (kilde) må inneholde opplysninger nok til at leseren kan finne tilbake til dokumentet.

Informasjonen må presenteres på en konsekvent måte slik at de enkelte opplysningene i referansen kan identifiseres.

Innhold:
1. Sitering av skriftlige kilder
 - 1.1 Å lage henvisninger i teksten
 - 1.2 Flere forfattere
 - 1.3 Flere henvisninger i samme parentes 
 - 1.4 Sekundærkilder
 - 1.5 Dokumenter uten utgivelsesår
2. Sitering av ikke-skriftlige kilder
3. Hvordan lage en god litteraturliste
 - 3.1 Bøker
 - 3.2 Redigerte verk
 - 3.3 Publikasjoner utgitt av en organisasjon/institusjon
 - 3.4 Hoved/masteroppgaver
 - 3.5 Artikler i samleverk
 - 3.6 Tidsskriftartikler
 - 3.7 Dokumenter i elektronisk form


1. Sitering av skriftlige kilder


1.1 Å lage henvisninger i teksten

Når man skriver oppgaver må man ofte sitere noe andre har skrevet. I siteringen må du oppgi forfatter og publikasjonens utgivelsesår (og eventuelt siden du finner det omtalte stoffet på). Referansen føres opp i litteraturlisten, som ordnes i alfabetisk rekkefølge etter forfatterens etternavn.

Ut fra denne informasjonen kan leseren finne fram til riktig publikasjon.

Siteringer kan settes inn i teksten på mange måter. Det kan være lurt å variere. En henvisning til noe du har lest på s. 3 i en bok av Knoll publisert i 2018, kan se slik ut:

• I en undersøkelse om kugalskap (Knoll, 2018)...
• Knoll (2018 s. 3) skriver at kugalskap skyldes ...
• I boka «Kugalskap» fra 2018, hevder Knoll (s. 3) ...

Noen ganger må du referere til et stort antall sider, og da kan det være tilstrekkelig å gi en referanse til et kapittel, et avsnitt o.l.

• Knoll (2017 kap. 4)

Selv om det ideelle for leseren er at det er vist til sidetall, er det ganske vanlig å bare vise til forfatter og år i teksten.


1.2 Flere forfattere

Ved opptil tre forfattere kan du nevne alle, og i samme rekkefølge som de står oppført i. Dette er mest vanlig i Harvard-stilen, men i NMBUs Harvard-stil for EndNote har vi valgt å ha med to forfattere (etter ønske fra flere faglærere).

• (Idsø & Årethun, 2017)

Er det tre eller flere forfattere om et arbeide, nevnes bare første forfatter i teksten og i tillegg benyttes forkortelsen "et al".

• (Knoll et al., 2016)

I litteraturlista skal alle forfatterne føres opp, selv om det i henvisningen står Knoll et al.

Enkelte forfattere publiserer flere ting i løpet av ett år. Dersom du refererer til to slike publikasjoner, må du skille dem med a og b.

• (Låg, 1990a) og (Låg, 1990b)

Har to forfattere med samme etternavn publisert noe samme år, må du bruke forbokstav for å skille dem.

• (A. Knoll, 2018) og (B. Knoll, 2018)


1.3 Flere henvisninger i samme parentes

Skrives med semikolon mellom:

• (Knoll, 2015; Tott, 2007; Vom, 1999)


1.4 Sekundærkilder - kilde man har lest som viser til et annet verk (primærkilde)

Av og til blir man nødt til å bruke en sekundærkilde. Dette bør helst unngås, men noen ganger er det umulig å få tak i primærkilden (orginalkilden). Dette må imidlertid komme klart fram i henvisningen, for det betyr at du ikke har hatt boka/artikkelen du refererer til i hånden.

• (Tott, 2001, referert i Knoll, 2017)

I litteraturlisten fører man kun opp dokumentet man har lest.


1.5 Dokumenter uten utgivelsesår, utgivelsessted eller utgiver

Hvis utgivelsesår er ukjent benyttes "u.å." (uten år).

• (Knoll, u.å.)

Hvis utgivelsessted er ukjent benyttes "s.l." (sine loco = uten sted)

Hvis utgiver er ukjent benyttes "s.n." (sine nomine = uten navn)


2. Sitering av ikke-skriftlige kilder

Dokumenter i elektronisk form kan stort sett refereres som de skriftlige med forfatter og utgivelsesår. Det er viktig å tilføye nettadresse (URL) og lesedato (datoen du så dokumentet online) i litteraturlisten.

Personlige meddelelser (intervju, forelesning, e-post) refereres i teksten, men føres vanligvis ikke opp i litteraturlisten.

• Ifølge Ola Nordmann, professor i plantevitenskap ved NMBU (samtale 26. mai 2018)...


3. Hvordan lage en god litteraturliste

 Litteraturlisten må settes opp i alfabetisk rekkefølge.

Det er to regler som sier hva som skal stå i litteraturlisten:
     1. All litteratur du siterer i teksten må være med.
     2. Du kan ikke ha referanser i litteraturlisten som det ikke er sitert til i teksten.

Hensikten med en litteraturliste er å gi leserne nok informasjon slik at litteraturen er gjenfinnbar. Litteraturlisten skal ordnes alfabetisk etter forfatter. Ved samme forfatter blir videre ordning etter utgivelsesår. Dokumenter uten forfatter sorteres etter tittel.


3.1 Bøker

Referanse til en bok med personlig forfatter(e) skal ha følgende opplysninger:
     Forfatterens etternavn, fornavn (eller bare forbokstav i fornavn), årstall boka ble utgitt, tittel, utgiversted, forlag.

• Gjefsen, T. (1995). Foringslære. 2. utg. Oslo: Landbruksforlaget.

Utgiveråret skal avgrenses med parentes. Boktittelen kan stå i kursiv. Ved bøker som har kommet i flere utgaver, må man referere i litteraturlisten hvilken utgave som har blitt brukt.
Eksempel på flere referanser til samme forfatter (eldste publikasjon kommer først):

• Gjefsen,T. (1993). Husdyrlære. Oslo: Landbruksforlaget.
• Gjefsen,T. (1995). Foringslære. 2. utg. Oslo: Landbruksforlaget.

I de tilfeller det er to eller flere forfattere, skal den førstnevnte refereres med etternavn først, og ofte blir også alle de andre navnene invertert.

• Schafer, J., Beaudet, P. & Haslam, P. A. (2012). Introduction to international development: approaches, actors, and issues. Don Mills, Ont: Oxford University Press.

Det kan være mest praktisk å bruke & mellom to navn. Da slipper man å tenke på publikasjonens språk (og, and osv.)


3.2 Redigerte verk

Ved redigerte verk blir innførselen slik:

• Andersen, H. C. (red.). (1986). Komparativ eventyrforskning. 2. utg., b. 3. Odense: Kulturforlaget.


3.3 Publikasjoner utgitt av en organisasjon/institusjon

Når en organisasjon eller institusjon er «forfatter» og utgiver av en publikasjon, er det mest vanlig å ha organisasjonen som "forfatternavn".

• Folkehelseinstituttet. (2002). Forebygging av malaria hos reisende. Smittevern 6. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Er utredningen gjort som oppdrag av en eller flere forfattere, men utgis i oppdragsinstitusjonens publikasjonsserie, kan vi velge om vi vil referere til forfatter eller institusjon.

• Kallerud, E. (1992). Strategisk forskning: kommentarer til et forskningspolitisk begrep. Rapport NAVFs utredningsinstitutt, 1992:5. Oslo: NAVFs utredningsinstitutt.

Eller:

• NAVFs utredningsinstitutt. (1992). Strategisk forskning: kommentarer til et forskningspolitisk begrep. Rapport, 1992:5. Oslo: NAVFs utredningsinstitutt.(1990). 

For offentlige publikasjoner er det vanlig å bruke publikasjonsseriens navn som forfatternavn. For kjente serier som f.eks. Norges offentlige utredninger er det nok med forkortelsen.

• NOU (1974: 88). Hvor går vi? Oslo: Universitetsforlaget.


3.4 Hoved/masteroppgaver

Husk at institusjonsnavnet må stemme overens med det institusjonen het det aktuelle utgivelsesåret. Det samme gjelder navn på type oppgave (hovedoppgave eller masteroppgave). Følg opplysningene du finner på oppgaven.

• Røberg, M. K. (1994). Bevaring av historiske hager. Eksempelområde: prestegårdshagen på Skedsmo bygdemuseum. Hovedoppgave. Ås: Norges landbrukshøgskole.
• Bruland, S. R. & Houck, L. D. (2017). Den moderne eplehagen. Masteroppgave. Ås: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.


3.5 Artikler/bokkapitler i redigerte bøker

Når du skal referere til en artikkel/bokkapittel i en redigert bok, bør du bruke forfatteren av artikkelen/bokkapittelet som referanse:

• Idsø, J. & Årethun, T. (2017). Verdiskaping i bedrifter og regioner. I: Nesse, J. G. (red.) Innovasjonsøkosystem, s. 131-145. Bergen: Fagbokforl.


3.6 Tidsskriftartikler

En komplett referanse til en artikkel fra et tidsskrift bør inneholde:
     Forfatterens etternavn, fornavn (eller bare initialer), årstall for publiseringen, artikkelens tittel, tidsskriftets navn i kursiv, årgang, nummer, sidetall (fra/til)

• Bakken, A. K. & Moe, R. (1995). Height and quality control in Christmas begonia by growth-retarding temperature regimes. Acta Agriculturae Scandinavica. Section B, Soil and Plant Science, 45 (4): 283-291.

Trenden i dag peker mot å skrive tidsskriftenes navn fullt ut, men tidsskriftetsnavnet kan forkortes etter bestemte regler. ISSN Portal er et nyttig elektronisk hjelpemiddel for å finne tidsskrifters fullstendige tittel og standard forkortelse.


3.7 Dokumenter i elektronisk form

En referanse til et elektronisk dokument bør i tillegg til vanlige bibliografiske opplysninger ha tilføyd URL, samt lesedato, dvs. den datoen du så dokumentet online.

• Løwe, K. (2017). Millionstøtte til NMBU-forskning. Tilgjengelig fra: https://www.nmbu.no/aktuelt/node/23718 (lest 12.01.2018).

Published 19. juli 2018 - 14:34 - Updated 27. august 2019 - 10:47