Kort om parken (2009)

Parken ble komponert etter klassiske forbilder. Planen bygger på forsiktige aksiale anslag fra de første bygningene og kombinerer det arkitektoniske parkrommet med det landskapelige utgangspunktet som fantes fra tidligere epoker i parkens historie. En spasertur gjennom parken vil avdekke flere viktige perioder i norsk hagekunsts historie fra 1860 da de eldste delene av parken ble anlagt, og fram til i dag. Det er utarbeidet en Verneplan for det sentrale parkanlegget som vil danne grunnlag for vern etter kulturminneloven. Parken er på ca. 600 dekar og benyttes i dag både som rekreasjonsområde og i undervisning. Den inneholder en interessant plantesamling.

Ansatte og masterstudenter ved Institutt for Landskapsarkitektur leker seg på Storeplenen, 2009

Foto
Kjersti Sørlie Rimer

Allerede i 1877 starta man tilplantingen av parken som arboret (en vitenskapelig samling av trær og busker). Det finnes vel 800 slag busker og trær, samt et rosarium anlagt i 1965 og et undervisningsfelt for stauder med i overkant av 200 staudeslag. Som et utgangspunkt er planteslagene samla familie- og slektsvis. Mesteparten av plantene er etikettert slik at det er mulig for planteinteresserte å orientere seg i plantesamlingen. Innslagene av sommerblomster i parken er også spennende og varierer fra år til år.

Sommerbeplantning ved tunet 2010

Foto
Kjersti Sørlie Rimer


Det settes også ned masse løker hver høst så en tur i parken en vårdag er en flott opplevelse. Planteslagene er samla familie- og slektsvis. Mesteparten av plantene er etikettert slik at det er mulig for planteinteresserte å orientere seg i plantesamlingen. Ansvaret for skjøtsel av parken ivaretas av Parkenheten, som er en del av Teknisk avdeling (TA). Det tilstrebes en forvaltning og utvikling som er i tråd med undervisnings-, verne- og rekreasjonsbehov. 

Published 13. august 2014 - 12:37 - Updated 21. september 2021 - 14:43