Parken ble komponert etter klassiske forbilder. Planen bygger på forsiktige aksiale anslag fra de første bygningene og kombinerer det arkitektoniske parkrommet med det landskapelige utgangspunktet som fantes fra tidligere epoker i parkens historie. En spasertur gjennom parken vil avdekke flere viktige perioder i norsk hagekunsts historie fra 1860 da de eldste delene av parken ble anlagt, og fram til i dag. Det er utarbeidet en Verneplan for det sentrale parkanlegget som vil danne grunnlag for vern etter kulturminneloven. Parken er på ca. 600 dekar og benyttes i dag både som rekreasjonsområde og i undervisning. Den inneholder en interessant plantesamling.
Ansatte og masterstudenter ved Institutt for Landskapsarkitektur leker seg på Storeplenen, 2009
Foto
Kjersti Sørlie Rimer
Allerede i 1877 starta man tilplantingen av parken som arboret (en vitenskapelig samling av trær og busker). Det finnes vel 800 slag busker og trær, samt et rosarium anlagt i 1965 og et undervisningsfelt for stauder med i overkant av 200 staudeslag. Som et utgangspunkt er planteslagene samla familie- og slektsvis. Mesteparten av plantene er etikettert slik at det er mulig for planteinteresserte å orientere seg i plantesamlingen. Innslagene av sommerblomster i parken er også spennende og varierer fra år til år.
Sommerbeplantning ved tunet 2010
Foto
Kjersti Sørlie Rimer
Det settes også ned masse løker hver høst så en tur i parken en vårdag er en flott opplevelse. Planteslagene er samla familie- og slektsvis. Mesteparten av plantene er etikettert slik at det er mulig for planteinteresserte å orientere seg i plantesamlingen. Ansvaret for skjøtsel av parken ivaretas av Parkenheten, som er en del av Teknisk avdeling (TA). Det tilstrebes en forvaltning og utvikling som er i tråd med undervisnings-, verne- og rekreasjonsbehov.