Parken ble komponert etter klassiske forbilder. Planen bygger på forsiktige aksiale anslag fra de første bygningene og kombinerer det arkitektoniske parkrommet med det landskapelige utgangspunktet som fantes fra tidligere epoker i parkens historie.
En spasertur gjennom parken vil avdekke flere viktige perioder i norsk hagekunsts historie fra 1860 da de eldste delene av parken ble anlagt, og fram til i dag. Det er utarbeidet en Verneplan for det sentrale parkanlegget som vil danne grunnlag for vern etter kulturminneloven.
Parken er på ca. 600 dekar og benyttes i dag både som rekreasjonsområde og i undervisning. Den inneholder en interessant plantesamling.
Allerede i 1877 starta man tilplantingen av parken som arboret (en vitenskapelig samling av trær og busker).
Det finnes vel 800 slag busker og trær, samt et rosarium anlagt i 1965 og et undervisningsfelt for stauder med i overkant av 200 staudeslag.
Som et utgangspunkt er planteslagene samla familie- og slektsvis. Mesteparten av plantene er etikettert slik at det er mulig for planteinteresserte å orientere seg i plantesamlingen.
Innslagene av sommerblomster i parken er også spennende og varierer fra år til år.
Det settes også ned masse løker hver høst så en tur i parken en vårdag kan også være en flott opplevelse.
Planteslagene er samla familie- og slektsvis. Mesteparten av plantene er etikettert slik at det er mulig for planteinteresserte å orientere seg i plantesamlingen.
Ansvaret for skjøtsel av NMBU,s park ivaretas av Parkenheten, som er en del av Teknisk avdeling (TA)
Det tilstrebes en forvaltning og utvikling som er i tråd med undervisnings-, verne- og rekreasjonsbehov.
