Beskrivelse av minnesmerker pa umb

Originalmanus finnes ved IPM, Reisæters arkiv, mappe 280a.

Nedenfor finner du beskrivelse av:
Falsenstøtta, Dahlstøtta, Kollerbautaen, Bergstrømbautaen, Sverdrupstøtta, Hirschstatuen, Bjørlykkebysten, Wriedtsteinen, Lindeqvistsøylen, Dyrehoder og friser over Urbygningen, Minnesmerke over falne NLH-studenter og -kandidater under 2. verdenskrig.

Minnestøtte over Eidsvollsmannen, sorenskriver i Follo, Christian Magnus Falsen

I daglig tale Falsenstøtta. Står i parken ved NMBU vest for Tårnbygningen, der husene på skrivergården sto (revet 1861).
Tegnet av arkitekt A. T. W. von Hanno (1826 – 1882).

Ca. 3 m høy, finhugget granittsøyle med ornament av stiliserte eikeblad og eikenøtter på kapitel og fot. Søylen står på en sammensatt, trinnvis oppbygd sokkel, som ved bakken måler 209 X 209 cm. Minnesmerket er totalt ca 6 m høy.
Omkring minnesmerket er et 63 cm høyt smijernsgitter, med 6.32 m lange sider. Mot frontsiden er det en dobbelport i gitteret.
Postament- eller sokkelsiden som vender mot undervisningsbygningene er finpolert og har innskrift med gylne bokstaver. Innskriften lyder:

Til Minde om
CHRISTIAN MAGNUS FALSEN
og den Gjerning han paa
dette Sted, hvor hans Arne
engang stod, udførte
for Fædrelandet.

Avdukingen foregikk i 1864, 50 år etter 1814, på Chr. M. Falsens fødselsdag 14. september.
(I Høgskolens 50årsskrift 1909 står 1865 og i Norsk biografisk leksikon 17. 05. 1864.)
Professor Aschehoug holdt minnetalen. (Den står trolig i 11. Nyhedsblad samme året, s. 202 – 203.) Tre av Falsens sønner var til stede. Andreas Munch hadde skrevet en sang med fire vers som ble sunget. Den slutter slik:

”Thi reiste vi en simpel Støtte
Her hvor hans tanker Tiden mødte
Mens Slægter kommer, Slægter gaa
Den Bautasten her fredet staa!”

Minnesmerket og avdukingen er omtalt i ”Aas Herred” av N. Dahl 1916 s. 26 – 48.

- Til toppen

Minnestøtte over direktør Frederik August Dahl

I daglig tale Dahlstøtta. Står i parken ved NMBU øst for Urbygningen og nord for Cirkus, orientert mot det gamle tunet.
Det er en finhugd og polert obelisk, som står på en sammensatt sokkel, og er 5,8 m høy.
På den sokkelsiden som vender mot tunet er det en medaljong, et portrettrelieff av Dahl, signert Jo Visdal 1882. På de andre sidene er det inskripsjoner.

På nordsiden:
F. A. DAHL
Direktør ved Aas høiere
Lanbbruksskole
Fra 1858 – 1880

På vestsiden:
Takknemmelige Elever
Reiste ham dette Minde
3. juli 1892

På sørsida:
Født 23. Marts 1818
Død 28. Novbr. 1890

Minnesmerket ble avduket 3. juli 1893. Deltakerene i Det 9. alm. Landbrugsmøte i Cristiania var med, og NSB hadde satt opp ekstratog for dem. Redaktør Stabell holdt talen. Det ble sunget en sang på tre vers, som var skrevet av en tidligere elev.
Referat fra tilstelningen, talen og sangen, finnes i Norsk landmandsblad 1892, s. 301 – 303.
I samme blad, s 432, har representant for innbyderne, Christian Sissener, Tomb herregård, levert regnskap for minnesmerket. Det balanserer med kr 1426,62. Et overskudd på kr 21,99 er gitt til Ås elever og vennesr legatforening. Steinen har kostet kr 1000,- bronserelieffet kr 300. Det er ikke klart for meg hvorvidt Visdal også har levert tegning til steinen.
Avdukingen er ikke nærmere omtalt hverken i Høgskolens jubileumssrifter 1909 og 1959, årsmelding for 1909 eller i N. Dahl: ”Aas Herred”.

- Til toppen

Minnesmerke over direktør Carl Theodor Fredrik Koller

I dagligtale Kollerbautaen eller Kollerstøtta.
Står i parken ved NMBU mellom Cirkus og Parkgården.
En grovhogd granittstein, ca 5 m høy.
På siden som vender mot sørvest, mot Tårnbygningen, er et portrettrelieff i bronse, signert Jo Visdal 1910.
Inskripsjon på forsiden:
DIREKTØR TH. KOLLER
HAUG 1858 - 1880
AAS 1880 – 1895

På baksiden:
ELEVER OG VENNER
REISTE STENEN

Minnesmerket ble avduket under skolens 50årsfest den 25. september 1909.
Kongen var til stede.
Gårdbruker Olav Røen holdt talen.
Høgskolens årsmelding 1909 -1910 har omtale og gode foto fra jubileet og avdukingen, men det er ikke nevnt hvem som har laget det. Jeg vet derfor ikke om Visdal har ansvaret for steinen. Det kan trolig finnes mer om dette i samtidige fagblad og aviser.

- Til toppen

Minnesmerke over gartner og lærer Abel Oscar Theodor Bergstrøm

I dagligtale Bergstrømbautaen.
Står i parken ved NMBU nedenfor Villa Granly (der Bergstrøm bodde). Veien som gikk forbi bautaen er senere flyttet (1940) og bekkeløpet som nå svinger rundt støtten ble utformet da.
Det er en grovhogd 4 m høy støtte av hugget granitt. Den er uten inskripsjon, men har på siden som vender mot høgskoletunet et portrettrelieff i bronse, og under det står:

ABEL BERGSTRØM
I Aas fra 1860 – 1901

Midt i nederste linje er det utformet et eple.
Relieffet er signert J. M. S. 23. Det står for Jens Blichfeldt Munte Svendsen (1869 – 1957).
Bautaen ble reist etter privat innsamling (vel kr 1000), og ble avduket 20. august 1923. Statsråd Bernt Holtsmark holdt talen.
Omtalt i Norsk hagetidend 1923 s 146 og 204. Fargedias ved institutt for dendrologi og planteskoledrift (nåværende IPM): 57 – 81- 21 og 57 – 99 – 6.

Minnesmerke over overlærer Jacob Liv Borch Sverdrup
(som grunnla den første landbruksskolen i Norge, på Sem i Borre 1825)

I dagligtale Sverdrupbysten eller Sverdrupstøtta.
Står i parken ved NMBU nordvest for ”Landmarks villa” (senere revet) til ventre for nåværende hovedinnkjørsel, vendt mot Cirkus og Urbygningen.
Bronsebyste 0.65 m høy på 1,7 m høy sokkel av granitt.
Utført av Gustav Lærum og har følgende inskripsjon:
Framsiden:
JACOB SVERDRUP
Baksiden:
REIST 1925

Ble avduket 16. august 1925, hundre år etter at skolen på Sem åpnet. Det var selskapet for Norges vel som fikk i stand jubileet og reising av minnesmerket.
Kongen var til stede.
Hovedtalen ble holdt av præces i Selskapet for Norges Vel, stortingsmann Borch.
Utførlig omtale og foto av tilstelningen finnes bl. A. i Norske landbrukskandidaters årbok 1925.
På Vestfold landbruksskole, Melsomvik, har jeg sett maken til denne bysten*. På et foto som Institutt for hagekunst (nå ILP) har av minnesmereket står ”Originalen står på Sem gård i Borre”. Jeg har ikke fått kontrollert om dette er riktig**.
Dias Institutt for dendrologi og planteskoledrift (nå IPM): 67-56-20

*I parken på Sem i Borre, til høyre for hovedbygningen, står et annet minnesmerke over Sverdrup. Foto 68-15-, 9 og 10
**Laget av Gustav Lærum, men er ikke helt identisk. Foto 68-15

- Til toppen

Minnesmerke over direktør Johan Leuthäuser Hirsch

I dagligtale Hirschstatuen eller Hirschstøtta.
Står i parken veb NMBU vest for Cirkus, i Tårnbygningens midtakse, vendt mot Urbygningen (som Hirsch har mye av æren for).
Plasseringen var visstnok sterkt diskutert. I programmet for Studentsamfunnet sin revy høsten 1929 er en illustrasjon av statuen med to personer i diskusjon (Isaachsen og Bjørlykke?) og følgende ord:
”Forslag tilstandplass blir flere og flere.
Set hjul under statu’n, la fyren ambulere”.

Det er en helfigurstatue i bronse, på 2,7 m på en sokkel av stein, som er 1,85m.
Basis av sokkelen måler 234 X 220 cm.
Innskrift på forsiden:
JOH. L. HIRSCH
1843 – 1923

Statuen er utført av Gustav Lærum, som fikk oppdraget etter en engere konkurranse.
Avduket 20. august 1930.
Skolestyrer Rich. Juul holdt talen.
Sang på fem vers, skrevet av Tormod Skatvedt, ble sunget.
Omtalt i Tidsskrift for det norske Landbr. 1930 s 272-280.

Gipsbyste av professor Knut Olai Bjørlykke

Utført av Nicolai Schøll.
Overlevert Høgskolen 20. august 1930 (samme dag som Hirschstatuen ble avduket).
Gave fra gamle elever. Tale av Utskiftningsformann Lars Eknes. Skulle oppstilles i geologisk samling, NLH.

- Til toppen

Minnesmerke over statskonsulent Christian Wriedt

Står foran Husdyrfagbygningen, NMBU. (Ble først plassert i parken sør for Tårnbygningen, flyttet derfra i 1966 og til nåværende plass i 1967).
Stein, med portrettrelieff av Wriedt i bronse på framsiden og med en okse i bronse på toppen.
Under relieffet står:

CHR. WRIEDT
1883 – 1928

Og lenger nede:

NØK og NJF
DANMARK – FINLAND – NORGE – SVERIGE
REISTE DETTE MINNE
1954.

Utført av Arne Durban.
Avduket 6. september 1954.
Tale av Erik L. Larsson, Sverige.
Omtalt i Tuntreet 1954 nr 7.
Foto Institutt for dendrologi og planteskoledrift (nå IPM): 55-68-30.

Minnesmerke over statskonsulent Johan Lindeqvist

Står ved innkjøringen til Husdyrfagbygningen på NMBU.
En åttekantet, finhugd, 3 – 4 m høy granittsøyle med en skål og en gyllen flamme på toppen og et portrettrelieff på den siden som vender mot innkjørselen.
Under relieffet står:
JOHAN
LINDE
QVIST
1823 – 1898

Utført av Arne Durban.
Reist etter privat innsamling.
Avduket 6. desember 1966 (opplyst av Skjervold).
Talen av gårdbruker Gudolf Blakstad.
Referat i Nationen (har ikke sett det):
Foto Institutt for dendrologi og planteskoledrift (nå IPM): 67-43-1 og 2.

- Til toppen

Dyrehoder og friser i kleberstein over inngangsportalen til Urbygningen

Utført av billedhugger Georg Andreas Heggelund (1860 – 1916).
Granitten til søylene kom fra Grorud og klebersteinen fra Voss.
Bygningen ble høytidelig innviet 13. februar 1901, og J. L. Hirsch nevnte denne utsmykkingen i sin innvielsestale.
Referat i Høgskolens årsmelding 1899 – 1900, side 87.
Dias (IPM) 67-30-7 til 14

Minnesmerke over NLH-studenter og –kandidater som falt under 2. verdenkrig

Står i vestibylen i Studentsamfunnet.
Utført av billedhogger Ståle Kyllingstad.
Relieff av brent og glasert leire med inskripsjonen:

1 BJØRN ULSTAD BACHEN THOROLF WEIBYE BJØRNSGÅRD 1
9 EINAR ØYGARD BLIDENSOL CARL EDVIN FLEISCHNER 9
4 HARALD GIÆVER THOR HAUG IVAR HERRESTVEDT 4
5 FREDERIK HIORT PER KALBÆKKEN 5

Trolig oppsatt i 1949.”Tuntreet” har så vidt jeg har sett ikke referat fra noen avduking.
I 1948 nr 4 etterlyser K. Hagem minnesmerket. I 1950 nr 2 er det nevnt at det for en tid tilbeke ble vist for liten respekt for det oppsatte minnesmerket.

Foto i ”Åsstudenter i 100 år”.

- Til toppen

Published 13. august 2014 - 12:37 - Updated 23. mai 2017 - 19:47