Bygningshistorikk

Kulturuttrykk og bygningshistorikk på Adamstuen

Kulturuttrykk og bygningshistorikk på Adamstuen

Norges veterinærhøgskole ble etablert på Adamstuen i Oslo i 1935, Arkitekt Bredo Greve, fikk oppdraget med å tegne skoleanlegget, som skulle vise nasjonal monumentalitet. Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København var modell.

Samfundet - funkisbygning fra 1934

Samfundet - funkisbygning fra 1934

I 1934 fikk Åsstudentene en egen bygning til disposisjon. Arktiekt Thorleif Jensen tegnet Samfunnet, bygningen som er et levende bevis på at Åsmiljøet også dengang var et moderne og kulturelt sterkt miljø.

Bygningar frå Ole Sverres periode

Bygningar frå Ole Sverres periode

Johan L Hirsch, ny direktør for den Høiere Landbruksskole i Ås, tiltrødde raskt som forman for den parlamentariske landbrukskommisjonen som eit år seinare la fram ei innstilling som la grunnlaget for omdanning av den Høiere Landbruksskole i Ås til høgskule.

Tårnbygningen 1924

Tårnbygningen 1924

I Stortingsproposisjon 193 i 1919 lå planer og prisoverslag for en undervisningsbygning som skulle avlaste Urbygningen. Planene ble omarbeidet flere ganger. I 1920 ble de godkjent og byggingen begynte.

Økonomibygningen 1897

Økonomibygningen 1897

Økonomibygningen er ein av dei tre skulebygningane som blei bygd til skolestart 1859. Bygningane danner eit naturleg symetrisk tun rundt tuntreet (lind) som blei planta i mai 1864.

Øvrige murbygninger av Ole Sverre

Øvrige murbygninger av Ole Sverre

Ole Sverre tegnet også flere mindre bygninger og skur for høgskolen. Av disse er det 3 bygninger som fortsatt står, helt eller delvis. Det er Drivhuskomplekset, Fruktanvendelseshuset og Meieribygningen.

Tivoli 1900

Tivoli 1900

Tivoli er ein av dei tre skulebygningane som blei bygde til skulestart 1859. Bygningane dannar eit naturleg symetrisk tun rundt tuntreet som blei planta 22. mai 1864.

Bygningsmateriale  generell historikk 1865-1925

Bygningsmateriale generell historikk 1865-1925

Tømmer, panel, naturstein, teglstein, betong, jern og stål er materialer som hadde betydning for arkitektenes formgiving i perioden. Mekaniske nyvinninger knyttet arkitektkunst og ingeniørkunst sammen.

Cirkus 1901

Cirkus 1901

Cirkus er ein av dei tre skulebygningane som blei bygd til skulestart 1859. Den blei bygd som hovudbygning og husa mellom anna direktørane fram til den blei bygd om i 1901.

UMBs bygninger fra 1859 til 2009

UMBs bygninger fra 1859 til 2009

UMB har gjennom 150 år opparbeidet en stilmessig fin samling av bygninger. Bygningenes historie henger sammen med skolens historiske utvikling og blant annet direktørers innflytelse på politiske avgjørelser.

Moens parkbenker ble tegnet i 1929

Moens parkbenker ble tegnet i 1929

En park eller hage er gjerne et sted for hvile og ettertanke. Benker og andre sittemøbler blir derfor viktige elementer i enhver park. Bilder og omtaler av parkbenker er kjent helt fra antikken.

Trehusene fra Ole Sverres tid

Trehusene fra Ole Sverres tid

Det er mange flotte trehus innenfor og utenfor UMBs campus. Mange av disse er tegnet av arkitekt Ole Sverre i perioden fra 1900 til 1920.

Urbygningen 1901

Urbygningen 1901

Urbygningen ligger med hovedfasaden mot Riksveien og hovedinnkjøringen til Universitetet. Den sto ferdig i 1901 og var da den nye undervisningsbygningen.

Fra den høiere landbruksskole i Ås til UMB

Fra den høiere landbruksskole i Ås til UMB

I de siste 150 årene har det, med utløp i Ås gård, vokst fram et Campus med bygninger fra hele denne perioden. Den historiske utviklingen av skolen har hatt betydning for bygningsmassen.

Det arkitektoniske idealakademiet i Norge ligger på Ås

Det arkitektoniske idealakademiet i Norge ligger på Ås

Aftenposten 11. januar forteller om Kong Fredrik den 6`s idealakademi som aldri ble bygget i Oslo. UMB holder til i en mindre utgave av et slikt anlegg på Ås.

Den høiere Landbruksskole i Aas - Bygninger fra 1859 til 1897

Den høiere Landbruksskole i Aas - Bygninger fra 1859 til 1897

Da anlegget for den høiere Landbruksskole i Aas stod ferdig i 1859 var det 17 bygninger på hovedtunet, fram til 1890-tallet kom det tre bygninger til. Nedenfor fortelles det kort om bygningenes plassering og bruk av dem.

Bjørn Anders Fredriksen åpner Andorsenhaven

Bjørn Anders Fredriksen åpner Andorsenhaven

 

Andorsenhaven i Mandal er en nyrestaurert rennesanse hage. Stipendiat Bjørn Anders Fredriksen viste rundt under åpningen 17. juni 2010.

Restaurering av Eidsvollsanlegget

Restaurering av Eidsvollsanlegget

ILP var med i paneldebatt om restaurering av Eidsvollsanlegget. Institutt for landskapsplanlegging har siden 2003 vært opptatt av parkanlegget til Eidsvollsbygningen.

Historiske hager et bidrag til naturbaserte aktiviteter innen naturbruk

Lrere innenfor naturbruk og anleggsgartnernringen fikk hre hvordan man kan bruke kunskap om historiske hager i undervisningen. Kunsthistoriske innslag gir rom for fantasi og skapende arbeid.

UMB-parken et laboratorium med fri tilgang

UMB-parken et laboratorium med fri tilgang

UMB-parken har et mangfold som kommer mange til gode, mens noen utvalgte trenger den spesielt godt. Professor i hagehistorie deler noen synspunkter med parksjefen.

Bok om hagekunstens historie

"En usedvanlig vakker bok" skriver Dagbladet om Annegreth Dietze sin doktoravhandling i bokform. Dietze har tatt for seg historiske hager i Norge og deres overraskende betydning for handel og samkvem med andre nasjoner.

Fra eksotiske planter til nordiske flagg i UMB-parken

Parkavdelingen ved UMB er inspirert av UMBs 150-årsjubileum. I sommerbeplantningen har de brukt spennende eksotiske planter og tradisjonelle sommerblomster i ulike arrangementer.

Status og innflytelse med hagekunst

Status og innflytelse med hagekunst

Med den første norske doktoravhandling i hagekunst-historie forteller Annegreth Dietze om en norsk borgerklasse som benyttet hagekunst og eksotiske planter for å promotere Norge og knytte kontakter. Metoden virket; reisende fikk et godt inntrykk og beskrev Norge med beundring og respekt.

Hagehistorikere med unike originaler

Hagehistorikere med unike originaler

Fylkenes hagehistorie i mapper, unike hagekart fra norske storgårder og offentlige anlegg venter på å bli digitalisert. Snart er kartene tilgjengelig for deg.

Frste doktor i hagekunst-historie

Fredag 13/10 disputerte Annegreth Dietze til Norges første doktorgrad i hagekunst-historie. Hagekunsten i Norge mellom 1750 og 1850 er utgangspunkt for Dietzes avhandling.

Arkeolog og hagehistoriker graver i lag

Arkeolog og hagehistoriker graver i lag

Handelshuset i Drøbak gjemmer 300 års historie. Arkeolog Reidun Marie Aasheim og hagehistoriker Annegreth Dietze graver sammen for å kartlegge biter av dette. De har gjort funn som kan beskrive hagen og dens utvikling.

Tysk-norsk samarbeid om historisk anlegg ved Falstad

 

I juli 2010 møttes norske og tyske studenter og forskere for å utarbeide planer for uteområder ved Falstad museum. Annegreth Dietze-Shirdewahn er strålende fornøyd med resultatet.

Hagekunsthistorie ved UMB  nest eldst i verden

Hagekunsthistorie ved UMB nest eldst i verden

Hagekunst har vært et viktig felt ved NLH-UMB i mange år. Faktisk så lenge at UMB kan sies å ha den nest eldste hagekunsthistorie - utdanningen i verden.