Håndverkerne i Urbygningen

  • Bim-kiosk: Ventilasjon
Tomasz Gradz (snakket norsk) og Jerzy Masorek om plasseringen av ventilasjonen i Urbygningen. Urbygningen hadde som en av de første bygningene i Norge etter datiden et svært avansert friskluftanlegg. En rekke sjakter og kanaler skjult i vegger og tak fordelte lufta rundt i bygningen. I dag brukes kanalene til framføring av elektrisitet og datanettverk. Alle de opprinnelige lufteventilene i støpejern står fortsatt i bygningen.

    Tomasz Gradz og Jerzy Masorek studerer en tredimensjonal modell av bygningen i forbindelse med montering av ventilasjonsanlegget. Urbygningen hadde et svært avansert friskluftanlegg da den ble tatt i bruk på begynnelsen av 1900-tallet. De fleste sjaktene og kanalene fra den gang brukes i dag til ventilasjon, mens enkelte brukes til framføring av elektrisitet og datanettverk.

    Foto
    Håkon Sparre
  • Lasering, dørdetalj i Urbygningen

    De fleste originale dørene i Urbygningen ble byttet ut på 1960- og 70-tallet med standard finérdører. I dag er døråpningene tilbakeført til opprinnelig størrelse og dørene er replika av originalene. Dørene er behandlet og fargesatt slik de var da bygningen var ny. Det ligger mye prøving og feiling bak endelig valg av teknikk og farge. Nyt resultatet.

    Foto
    Håkon Sparre
  • Farger på interiøret
Malerikonservator Anne Milnes og formann Terje Brynildsen MHA entreprenør diskuterer fargeresultatet på de nybehandlede dørene. Anne Milnes har rekonstruert farger og materialer og lagt grunnlaget for å tilbakeføre bygningen til sitt opprinnelige utseende. De fleste dørene  bygningen var byttet ut på 1960- og 70-tallet – døråpningen ble gjort mindre og tilpasset standard finérdører – nå er replikaer av de gamle dørene satt inn og fargesatt som da bygningen var ny.  Terje Brynildsen er ansvarlig for den håndverksmessige gjennomføringen av blant annet gamle imitasjonsteknikker. Det ligger mye prøving bak endelig valg av teknikk og farge. Nyt resultatet.

    Malerikonservator Anne Milnes og malerformann Terje Brynildsen i MHA entreprenør diskuterer overflatebehandlingen av dørene. Anne Milnes har rekonstruert bygningens originale farger og materialer. Terje Brynildsen er ansvarlig for den håndverksmessige gjennomføringen av blant annet gamle imitasjonsteknikker.

    Foto
    Håkon Sparre
  • Trekonstruksjon og tredetaljer 1
Snekker og formann Per Arne Hårberg i Skanska monterer lister i det ene loftsrommet. Urbygningen er spennende og består av mye nytt og mye gammelt treverk, mange detaljer er det originale, mens andre er fra i dag. Originalt er det brukt mye malmfuru – treverk med den fete kjerneveden i midten av stokken – i konstruksjonen. Men fuktighet har fått treverket til å råten mange steder, så det er byttet ut med frisk treverk – fortsatt  i malmfuru. Det meste av treverket er dekket til med isolasjon, materialer som skal beskytte mot brann, kulde og lyd. Urbygningen har sjel.

    Snekker og formann Per Arne Hårberg i Skanska monterer lister i et av loftsrommene. Bygningen består av mye gammelt treverk og mange originale detaljer som skal bevares samtidig som konstruksjonen skal følge dagens styrke-, lyd- og brannkrav. Det innebærer nitid tilpasning av nytt treverk til den gamle bygningens kroker og kriker.

    Foto
    Håkon Sparre
  • Originalt er det brukt mye malmfuru – treverk med fet kjerneved – i Urbygningen. Taklekkasjer og fuktighet har fått treverket til å råten mange steder. Endringer i bruk og mindre vellykkede tilpasninger har ført til at treverk er fjernet – også i bærende konstruksjoner.  Alt dette er byttet ut med nytt treverk – fortsatt  i malmfuru.

    Originalt er det brukt mye malmfuru – treverk med fet kjerneved – i Urbygningen. Taklekkasjer og fuktighet har fått treverket til å råtne mange steder. Endringer i bruk og mindre vellykkede tilpasninger har ført til at treverk er fjernet – også i bærende konstruksjoner. Alt dette er erstattet med nytt treverk – fortsatt i malmfuru.

    Foto
    Kai Tilley
  • Fagarbeider Erik Jansen i Skanska møter mye godt håndverk utført av arbeidere som kunne sitt fag. Urbygningens loftsetasje kan du fortsatt se de gamle, mørke bærebjelkene i en smekker konstruksjon som har holdt taket opp i mer enn 100 år. Dyktige håndverkere og elegante tekniske løsninger ga bygningen et langt liv. Det videreføres av dagens håndverkere.

    Fagarbeider Erik Jansen i Skanska ser mye godt håndverk utført av arbeidere som kunne sitt fag. I loftsetasjen kan du fortsatt se en smekker konstruksjon av mørke bjelker som har holdt taket opp i 100 år. Dyktige håndverkere og elegante tekniske løsninger ga bygningen et langt liv. Det videreføres av dagens håndverkere.

    Foto
    Håkon Sparre
  • Malermester Ivan Zlatevski hos MHA entreprenør arbeider konsentrert i hovedtrappa i Urbygningen. De pussede murflatene behandles med nennsom hånd. Overgangen mellom malte og ubehandlede flater krever nøyaktighet. De fleste flater i Urbygningen er malte med gamle malingstyper som krever skånsom bruk for ikke å miste sin glans.

    Malermester Ivan Zlatevski hos MHA entreprenør arbeider konsentrert i hovedtrappa i Urbygningen. De pussede murflatene behandles med nennsom hånd. Overgangen mellom malte og ubehandlede flater krever nøyaktighet. De fleste flater i Urbygningen er malte med gamle malingstyper som krever skånsom bruk for ikke å miste sin glans.

    Foto
    Håkon Sparre
  • Maler Jon Iveren hos MHA entreprenør sparkler gammel mur i kjelleren på Urbygningen. Det er mye gammelt håndverk av god kvalitet, men senere reparasjoner og vedlikehold av litt mer varierende kvalitet. Det fører til behov for rensk og ny sparkeling. Nye og gamle flater side om side, ulike tekstur skiller de fra hverandre.

    Maler Jon Iveren hos MHA entreprenør sparkler gammel mur i kjelleren. Det er mye gammelt håndverk av god kvalitet, men senere reparasjoner og vedlikehold er av varierende kvalitet. Det fører til behov for rensk og ny sparkeling. Nye og gamle flater side om side, ulike tekstur skiller de fra hverandre.

    Foto
    Håkon Sparre
  • Murer og fagarbeider Nuh Amantar hos Murmester Rolf Holm AS legger ned originale fliser i andre etasje ved inngangen til Festsalen. Flisene er tatt opp og rengjort før de på nytt limes fast i betongunderlaget med sement. En utfordrende jobb ettersom flisene har litt forskjellig størrelse. God kvalitet på de mer enn 100 år gamle flisene forenkler jobben.

    Murer og fagarbeider Nuh Amantar hos Murmester Rolf Holm AS legger ned originale fliser i andre etasje ved inngangen til Festsalen. Flisene er tatt opp og rengjort før de på nytt limes fast i betongunderlaget med sement. En utfordrende jobb ettersom flisene har ulik størrelse. God kvalitet på de mer enn 100 år gamle flisene forenkler jobben.

    Foto
    Håkon Sparre
  • Dert er fjernet flere uoriginale vegger og rom i Urbyningen under rehabiliteringen. Murer og fagarbeider Nuh Amantar hos Murmester Rolf Holm AS reparere gulvet etter fjerningen av toaletter (!). Flisene er gjennomfarget og selv etter mer enn 100 års slitasje er lite synlig. Som alle andre fliser trekker de vann. Det kan gi generende skjolder i overflaten.

    Det er fjernet flere uoriginale vegger og rom i Urbyningen under rehabiliteringen. Murer og fagarbeider Nuh Amantar hos Murmester Rolf Holm AS reparere gulvet etter fjerningen av toaletter (!). Flisene er gjennomfarget og mer enn 100 års slitasje er lite synlig. Som alle andre fliser trekker de vann. Det kan gi generende skjolder i overflaten.

    Foto
    Håkon Sparre
  • Maler og fagarbeider Tor Steinar Bakken hos MHA entreprenør. Jeg utfører nå den siste finishen på dører og lister – nemlig lasering. Det er en maleteknikk som inntrykket av årringer i treverk - ådring. I Urbygningen er to lag med en linoljemaling i en okervariant før treverket laseres med en transparent linjeoljelakk med fargepigmenter.

    Maler og fagarbeider Tor Steinar Bakken hos MHA entreprenør utfører den siste finishen på dører og lister ved lasering. Det er en maleteknikk som inntrykket av årringer i treverk - ådring. Det er malt to lag med linoljemaling i en okervariant før treverket laseres med en transparent linjeoljelakk med rødlige fargepigmenter.

    Foto
    Kai Tilley
  • Fagarbeider Hans Gradin i City Taktekking AS legger takskifer mot Storplenen. På denne delen av bygningen benytter han den originale skiferen som kommer fra et steinbrudd i Sør-Norge. Hver enkelt stein vurderes før den blir lagt på plass. Skiferen må passe til hverandre og taket slik at det både blir tett og ser pent ut. På nordsiden er det lagt ny skifer fra Alta.

    Fagarbeider Hans Gradin i City Taktekking AS legger takskifer mot Storplenen. På denne delen av bygningen benytter han den originale skiferen som kommer fra et steinbrudd i Sør-Norge. Hver enkelt stein vurderes før den blir lagt på plass. Skiferen må passe til hverandre og taket slik at det både blir tett og ser pent ut. På nordsiden er det lagt ny skifer fra Alta.

    Foto
    Kai Tilley

Ved hjelp av dyktige håndverkere er Urbygningen tilbakeført til fordums prakt og tilpasset dagens krav for undervisningslokaler. Bak tilbakeføringen ligger gamle håndverkstradisjon og dedikerte fagfolk. 

Håndverkerne i Urbygningen

Gamle materialer og håndverkstradisjoner gjør at bygningen krever omtanke fra brukerne. Med litt forsiktighet unngår man kostbare og tidkrevende reparasjoner - til glede for alle. I bildekarusellen over kan du møte noen av de som har tilbakeført og fornyet Urbygningen.

Krevende prosjekt
Før håndverkerne begynte sitt arbeid er det gjennomført et omfattende planleggings- og prosjekteringsarbeid av arkitekter, ingeniører, konservatorer og andre spesialister. 

Published 15. august 2016 - 12:29 - Updated 23. mai 2017 - 19:12