Nye plansiloer gir bedre forskning

  • Plansiloene på Ås gård under åpningen i mai 2016
    Foto
    Håkon Sparre

Med plansilo vil kvalitet på fôret som brukes i forsøksvirksomheten ved NMBU ble jevnere og bedre enn med dagens rullballer. Resultatet er bedre forskningsresultater.

Nye plansiloer gir bedre forskning

– Siloene er ferdig og kan tas i bruk til den første graslåtten. Dermed er det nesten over og ut for rundballer på NMBU – så og si alt grasfôr vil heretter bli lagt i plansiloene, fastslo avdelingsdirektør Ingvar Selmer-Olsen ved Senter for husdyrforsøk under en uhøytidelig åpning av siloen. 

Avdelingsdirektør Ingvar Selmer Olsen foran de nye plansiloene.

Avdelingsdirektør Ingvar Selmer Olsen foran de nye plansiloene.

Foto
Håkon Sparre
– Det er flere ulemper med rundballer, men i forsøkssammenheng er det den variable fôrkvaliteten som har vært den største utforingen. Det er også en stor fordel at silofôret er finsnittet til 3 cm lengde og en kan lettere mekanisere utfôring og blanding av fôr.

Ås gård utvikles videre
Plansiloene er en del av ”fase 2” i utbyggingen av Ås gård. I tillegg til plansiloene omfatter denne fasen også et redskapslager og høylager. Totalt her de tre prosjektene en totalkostnad på rundt 9 millioner kroner. Plansiloene er et spleiselag mellom Landbruks- og matdepartementet, Kunnskapsdepartementet og næringsaktører innen landbruket (TINE, Nortura, Felleskjøpet og KLF).

Prorektor Halvor Hektoen åpner plansiloene ved å klippe over snor i rundballeplast.

Prorektor Halvor Hektoen åpner plansiloene ved å klippe over snor i rundballeplast.

Foto
Håkon Sparre
Miljøfokus
Siloene er tette for å hindre lekkasje av pressaft til omgivelsene. Pressafta er næringsrik og samles opp i lukket kum. Safta blir spredt alene eller sammen med husdyrgjødselen på jordene. En annen miljøgevinst er at siloer gir betydelig redusert plastforbruk sammenlignet med rundballer.

Stor konstruksjon
De åtte siloene dekker 1350 kvadratmeter, er 3,5 meter høye og kan romme opp mot 4000 m3 med gras. Kostnaden for betongkonstruksjonen er rundt 4,5 millioner kroner. Siloanlegget er delt inn i åtte like store deler for å ha nødvendig fleksibilitet for forsøk. Innvendig er siloene påført benarolje for å hindre at det sure fôret skader betongkonstruksjonen.

Published 20. mai 2016 - 15:50 - Updated 23. mai 2017 - 19:13