Får denne oksen døtre som er gode melkekyr?

Mann viser okse
Mann viser okseFoto: Kr. Gløersen, NLH-arkiv

Tidligere måtte man vente til oksen fikk mange døtre, og så erfare hvor mange av dem som ble gode melkeprodusenter. Først da fikk oksen ry på seg i den ene eller andre retningen. Det kunne ta seks, sju år.

(Artikkelen er hentet fra det trykte magasinet NHL/UMB Historier, utgitt oktober 2013)

Nå kan oksens samlede arvemateriale (genomet) kartlegges fra en vevsprøve med DNA fra oksekalven og sannsynlige egenskaper (fenomer) bedømmes på et par uker. Teknologien kalles genomisk seleksjon. Den oversetter genomisk informasjon, f.eks. genomsekvens data, til avlsverdier av storfe, gris eller fisk for komplekse egenskaper som melkeproduksjon eller sjukdomsresistens.

– Fordelene er åpenbare. Man sparer tid og penger i avlsarbeid og kan forske på sykdom uten å tilføre dyr smitte, forklarer professor Theo Meuwissen. 

Å avkle arvematerialet 
Det handler om genomsekvensering som rett og slett er kartlegging av gener. Maskinene som gjør slik kartlegging mulig har i løpet av det siste tiåret utviklet seg med rasende fart. I 2001 var det første utkastet av det menneskelige genom på plass. Nå satser forskere over hele verden på å være førstute med å kartlegge arter som er viktigefor dem. Danskene var ivrige da et internasjonalt konsortium kartla grisens genom. Kineserne har kartlagt arvemassen til pandabjørnen. Flere fisker er tidligere kartlagt, for eksempel sebrafisk og stingsild, og i2009 ble torskens genom ferdig kartlagt av et nasjonalt konsortium hvor CIGENE også deltok.

UMBs rolle
UMB og NLH har opp gjennom tidene naturligvis vært opptatt av avl på husdyr. Ekspertisen ble overført til avl på oppdrettsfisk og har hatt stor betydning for oppdrettsnæringens suksess i Norge. Genomisk seleksjon ble først foreslått av UMB og australske forskere i 2001. Genomsekvensering av menneskelig arvemateriale ble så overført til genomsekvensering av husdyr og planter: På samme måte har genomsekvensering av menneskelig arvemateriale blitt overført til genomsekvensering av husdyr og planter som for eksempel hvete:

– Teknologien er generisk; den kan brukes på forskjellige arter, men det er et møysommelig arbeid for hver enkelt art, sier professor Sigbjørn Lien ved Senter for integrert genetikk (CIGENE) ved UMB.

Laksens arv
Atlantisk laks er det aller viktigste husdyret i Norge. Målt på kjøttvekta er det flere ganger så mye fisk som landdyr som produseres her i landet og kartlegging av laksens samlede arvemateriale vil derfor være svært nyttig på mange måter.

– En anvendelse er å gjøre laksen mer motstandsdyktig mot sykdommer og å øke sjansen for å fremstille vaksiner. En annen er å gjøre filetkvaliteten så god som mulig ved hjelp av raskere fremgang i avlsarbeidet, sier en ivrig Meuwissen.

Det har tatt litt tid å komme i mål med kartlegging av laksegenomet, for laksen har et langt mer komplisert arvestoff enn for eksempel torsk. En fullstendig kartlegging er imidlertid nå like om hjørnet:

– Vi kartlegger mer og mer av laksens arvemateriale og i løpet av 2014 regner vi med å ha hele laksens genom kartlagt. (Det er nå gjort. Se f. eks. En milepæl for bærekraftig akvakultur er nådd Red. anm.)

UMB startet akvakultureventyret ved å overføre kunnskap om avl på husdyr til avl på laks:

– Dette er på samme måten; UMB overfører kunnskap om genom på dyr til fisk. Genomsekvensering er et godt - ja, faktisk det eneste - alternativet til genmodifisering! avslutter Sigbjørn Lien. 

Publisert - Oppdatert

Del på