Digital laks kan gjøre oppdrettsnæringen mer bærekraftig

Av Harrieth Lundberg

Den digtale laksen (DigiSal) er prosjekt med mål om samle mattematiske modeller av laksen. Nå har forskere ved NMNU publisert den første matematiske modellen av laksens stoffskifte. Foto: Shutterstock
Den digtale laksen (DigiSal) er prosjekt med mål om samle mattematiske modeller av laksen. Nå har forskere ved NMNU publisert den første matematiske modellen av laksens stoffskifte. Foto: ShutterstockFoto: Shutterstock

Forskere ved NMBU er i gang med å digitalisere de forskjellige viktige prosessene som foregår inni laksen, som stoffskifte. For oppdrettsnæringen kan det bety at man raskere kan finne løsninger med tanke på varmere klima, sykdommer eller mangel på en eller flere fôringredienser.

- Forskningsprosjektet DigiSal – den digitale laksen – har utviklet et dataprogram som beskriver næringsstoffenes vei fra fôr til filet, forteller stipendiat ved NMBU, Filip Rotnes i forskersonen.no.

Han legger til at forskere ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) nå har publisert den første matematiske modellen av laksens stoffskifte.

- Videre ligger programkoden og modellen åpent tilgengelig, inkludert utviklingshistorikk og karakterisering av modellens egenskaper, forklarer han.

Effektivisering av forsøk

Den digitale laksen er en samling med matematiske modeller av livsprosesser i laksen. En av disse prosessene er stoffskifte, en prosess som sier noe om hvordan for eksempel fôret som laksen.

Å ha en modell av laksens stoffskifte gjør det mulig å si noe om hva som skjer i laksen når en for eksempel bytter ut fiskemel med gjær. Eller hva skjer om laksen blir foret med tang eller trevirke? Vil laksen trenge ekstra vitaminer? Vil nye fôringredienser gi betennelsesreaksjoner i laksen?

-  Simulering åpner for å gjennomføre flere forsøk til lavere kostnad, både når det gjelder økonomi og dyrevelferd, poengterer Rotnes.

Flere hundre kjemiske reaksjoner.

Rotnes viser til en video som forklarer at modellen av laksens stoffskifte kan si noe om samspillet mellom hormoner, tramceller og fôret som laksen spiser. Modellen kan også si noe om nedbrytning av fôret, oppbygging av muskler eller betennelsesreaksjoner som bestemte stoffer i fôret kan gi.

-  Modellen av laksens stoffskifte omfatter allerede hundrevis av kjemiske reaksjoner, og flere skal det bli. Det er et pågående arbeid å utvide modellens repertoar av prosesser som bryter ned og bygger opp molekyler, sier Rotnes i sitt innlegg på forskersonen.no.

Strømme data fra oppdrettsanlegg

I fremtiden ønsker forskerne å strømme data fra oppdrettsanlegg for å gjøre modellene mer nøyaktige. Målet er å gjøre oppdrettsnæringen mer omstillingsdyktig og bærekraftig i møte med klimaendringer og bærekraft.

- Virtuelle eksperimenter kan brukes som et effektivt verktøy for å teste ut forskjellige oppskrifter på dyrefôr. Resultatene fra slike eksperimenter kan hjelpe oss med å velge det fôret som gir best vekstvilkår og dyrevelferd til lavest pris og med lavest karbonavtrykk, forklarer han i sitt innlegg.

 Les mer om den digitale laksen og relaterte prosjekter her:  

Maksim Zakhartsev, Filip Rotnes mfl.: SALARECON connects the Atlantic salmon genome to growth and feed efficiencyPLOS Computational Biology, 2022. Doi.org/10.1371/journal.pcbi.1010194

Filip Rotnes, forskersonen.no : Den digitale laksen kan erstatte forsøksdyr (forskersonen.no) (18 juli 2022)

Mette Risbråte, Den digitale laksen - Historier fra NMBU (februar, 2018)

Publisert - Oppdatert

Del på