Smittsomme klauvsykdommer hos storfe og kryss-smitte av fotråte mellom sau og storfe - Maren Knappe-Poindecker, 1. juli

Forskning har avdekket viktige årsaker til de smittsomme klauvsjukdommene hudbetennelse og hornforråtnelse som er utbredt i Norge. Renere fjøsmiljø og klauvdesinfeksjon kan redusere forekomsten. Studien viste i tillegg at fotråte kan smitte mellom sau og ku.

Smittsomme klauvsykdommer hos storfe og kryss-smitte av fotråte mellom sau og storfe - Maren Knappe-Poindecker, 1. juli


Maren Knappe-Poindecker disputerer 1. juli 2014 for graden ph.d.
på Veterinærhøgskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet over avhandlingen «Bovine interdigital dermatitis and heel horn erosion and cross-infection of Dichelobacter nodosus between sheep and cattle in Norway»

Maren Knappe-Poindeckers har i sin doktoravhandling undersøkt forekomsten av smittsomme klauvsykdommer og viktige forårsakende bakterier i utvalgte norske melkekubesetninger. Hun har også studert effekten av forbedret renhold og klauvdesinfeksjon ved hjelp av fotbad eller automatisk spyling av klauvene. Videre undersøkte hun om det forekommer kryss-smitte av den hissige typen av fotråtebakterien Dichelobacter nodosus mellom sau og storfe.

Forekomsten av smittsomme klauvsykdommer hos melkekyr i Norge har vært lavere og symptomene mildere enn i mange andre europeiske land. Stadig flere løsdriftsfjøs og større besetninger disponerer imidlertid for disse sykdommene. Knappe-Poindeckers avhandling viser at milde hudbetennelser (interdigital dermatitt) forekommer hyppig mens få kyr har alvorlige hudbetennelser digital dermatitt).

Snille varianter av D. nodosus, som er knyttet til mild hudbetennelse, er utbredt hos både kyr med hudbetennelse og kyr med friske klauver. Bakterien Treponema spp., som er viktigst i utviklingen av alvorlige hudbetennelser, ble påvist både hos kyr med milde og alvorlige hudbetennelser, men sjelden hos kyr med friske klauver. Jo skitnere beina til kyrne var, jo større var forekomsten av smittsomme hudbetennelser.

Rene fjøs gir friske klauver
Vi kan konkludere med at både D. nodosus og Treponema spp. samt dårlig hygiene er involvert i utviklingen av milde hudbetennelser, og at tiltak for å gjøre fjøsmiljøet renere og tørrere vil bidra til å redusere forekomsten av slike sykdommer hos melkekyr.

Desinfeksjon av klauvene med kobbersulfat hadde forbyggende effekt på den smittsomme klauvsykdommen hornforråtnelse. Spyling av klauvene med vann mens kyrne sto i ro hadde ingen positiv effekt på milde hudbetennelser eller hornforråtnelse.

Tidligere ble ikke fotråtebakterier regnet for å smitte mellom sau og storfe, men en studie fra et utbrudd i Norge i 2008 antydet at kryss-smitte forekommer. Knappe-Poindeckers resultater viser at kryss-smitte kan forekomme både ved sambeiting og i kontrollerte forsøk.

Kyr som ble smittet med fotråtebakterien ved beitegang sammen med sau fikk milde hudbetennelser, og enkelte kyr beholdt smitten i opptil ti måneder.  Storfe kan slik være et reservoar for fotråtebakterien og må betraktes som en mulig smittekilde for sau. Dette er nyttig kunnskap for bekjempelsesprogrammet for fotråte i Norge og har også internasjonal betydning.

Published 19. juni 2014 - 11:09 - Updated 23. mai 2017 - 19:29