Eggsporesopp - terapeutiske aspekter og biofilmdannelse - Shimaa Elsayed Mohammed Ali, 16. juni

Infeksjon med eggsporesoppen Saprolegnia er årsak til store økonomiske tap i oppdrettsanlegg og klekkerier over hele verden. Saprolegnia som er etablert i biofilm er vanskeligere å behandle enn når den er fritt i vannet. Siden malakittgrønt ble forbudt i akvakultur i 2000, har det vært behov for å finne et effektivt alternativ. Borsyre kan ha potensiale som forebyggende og terapeutisk middel mot saprolegniose.
 

Eggsporesopp - terapeutiske aspekter og biofilmdannelse - Shimaa Elsayed Mohammed Ali, 16. juni

M.V.Sci. Shimaa Elsayed Mohamed Ali disputerer 16. juni 2014 for graden ph.d. ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Campus Adamstuen, over avhandlingen "Saprolegnia - therapeutic aspects and biofilm formation"therapeutic aspects and biofilm formation"
 
Infeksjon med eggsporesoppen Saprolegnia er den vanligste soppinfeksjonen hos ferskvannsfisk. I intensivt oppdrett vil høy fisketetthet gjøre det enklere for ulike sykdomsframkallende mikroorganismer å spre seg. Gode driftsrutiner og gode preventive tiltak er nødvendige for å kontrollere smittsomme sykdommer. Vanligvis er tiltak rettet mot soppen i vannfasen, men infeksjonspresset kan forverres hvis soppen finnes i biofilm. Biofilm er mikrobielle samfunn festet til en overflate.

I doktorgradsarbeidet sitt har Shimaa Ali både sett på Saprolegnia sin evne til å danne biofilm og forsket på alternative behandlingsmetoder mot saprolegniose. Saprolegnia spp. viste seg å være vanlig i naturlig dannet biofilm, og er også i stand til å danne biofilm i laboratorieforsøk. Shimaa Ali fant også at Saprolegnia var i stand til å vokse i biofilm som ble behandlet med malakittgrønt. Disse funnene antyder at kontroll av saprolegniose i oppdrettsanlegg bør omfatte tiltak mot dannelse av biofilm. 

Tilgjengelige midler mot Saprolegnia har dårligere effekt enn malakittgrønt. I arbeidet med å finne et alternativ testet Shimaa Ali derfor ut flere aktuelle stoffer. Hun valgte å gå videre med borsyre (BA) som viste seg å ha hemmende effekt på alle utviklingsstadiene av Saprolegnia. BAs effektivitet og sikkerhet ble også undersøkt in vivo. Stoffet hindret spredning av saprolegniose fra eksperimentelt infiserte døde fiskeegg til levende friske egg, og effekten på plommesekkyngel var god. Behandlingen reduserte dødeligheten ved et naturlig utbrudd av saprolegniose, og ingen negativ effekt på eggenes evne til klekking eller levedyktighet ble registrert. Resultatene tyder på at BA kan være et potensielt middel til forebygging og behandling av saprolegniose i akvakultur.

Både elektronmikroskopi, laserskanningsmikroskopi og fluorosensmikroskopi ble benyttet til studier av BAs virkningsmekanisme. De største forandringene hos Saprolegnia som var behandlet med BA var knyttet til mitokondriene. Undersøkelse av BA-behandlede saprolegniasporer viste hemning av kjernedeling og spiring. BA hadde imidlertid ingen effekt på sporemembranen. Konklusjonene er at BA virker hemmende på enzymer i mitokondriene og fører til mitokondrial dysfunksjon.
 
Forskningen er gjennomført ved Veterinærinstituttet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap.

Veiledere:
Ida Skaar, VI
Øystein Evensen, NMBU
Even Thoen, VI

Published 12. juni 2014 - 10:27 - Updated 23. mai 2017 - 19:29