Luftveisinfeksjon hos storfe - Thea Blystad Klem, 11. juni

Luftveisinfeksjoner hos storfe er et betydelig velferdsproblem samtidig som de gir dårligere produksjonsresultater og er årsak omfattende antibiotikabruk. Et doktorgradsarbeid viser at viruset som vanligst er årsak til luftveissykdom hos storfe i dag, bør kunne begrenses med relativt enkle tiltak.

Luftveisinfeksjon hos storfe - Thea Blystad Klem, 11. juni

DVM Thea Blystad Klem disputerer den 11. juni 2014 for graden ph.d. ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med avhandlingen ‘Bovine respiratory syncytial virus infection in Norwegian cattle’. 

Veterinær Thea Blystad Klem har hatt fokus på å skaffe kunnskap som kan bidra til å begrense luftveisinfeksjoner hos storfe. Hun fant at bovint respiratorisk syncytialvirus (BRSV) er den viktigste årsaken til utbrudd av smittsom luftveisinfeksjon hos storfe i Norge, og avdekket i tillegg langvarige negative konsekvenser for dyra i forbindelse med et slikt utbrudd.

BRSV tilsvarer humant RS-virus og er et av de viktigste smittestoffene som gir luftveissykdom hos storfe over hele verden. Infeksjonen har store negative konsekvenser både for produksjon og dyrevelferd. I Norge er luftveissykdom hos storfe et stort og økende problem, og det er viktig å få fram kunnskap som er nødvendig for bekjempelse av slike lidelser.

Undersøkelser av besetninger med luftveissykdommer i Norge, viser at BRSV er den vanligste årsaken til lidelsen. I de fleste besetningene forekom også viruset alene uten samtidig infeksjon med andre virus. Det er derfor sannsynlig at antall utbrudd av luftveislidelser vil synke betraktelig hvis forekomsten av BRSV reduseres.

Ved et utbrudd av luftveisinfeksjon hvor BRSV var hovedårsak, ble det påvist høy dødelighet (5,3 %) og dyra hadde både tydelig nedsatt kraftfôrutnyttelse og tilvekst i minst 8 måneder etter utbruddet, selv om de var klinisk friske. Disse funnene indikerer en betydelig kostnad ved slike utbrudd, og totalkostnadene er antakelig underestimert.

Forekomsten av nylig smittede besetninger og smittespredningen mellom besetninger ble undersøkt i en landsdekkende undersøkelse. I løpet av en periode på et halvt år ble 33 % av de negative storfebesetningene nysmittet, mens 42 % av de positive besetningene ble kvitt viruset. I de fleste smittede besetningene ser det dermed ikke ut til at viruset vedvarer lenge. Det betyr igjen at forekomsten av viruset kan reduseres ved å hindre nysmitte inn i besetningene.

Totalt hadde 54 % av besetningene i landet indikasjon på infeksjon i løpet av det siste året. Det var stor variasjon i forekomst av positive besetninger i ulike deler av landet. Flere negative besetninger lå like i nærheten av besetninger med påvist virus, og noen av disse forble virusfrie til tross for flere nysmittede besetninger i nærområdet. Dette tyder på at det er mulig å hindre smitte inn i en besetning selv i områder der forekomsten av viruset er høy.

Klem undersøkte også nytten av å lete etter antistoffer mot BRSV i tankmelkprøver for klassifisering av besetninger som negative eller positive med hensyn til BRSV-infeksjon. Undersøkelsen viste at besetninger var antistoff-positive i opptil fire år, selv uten at de ble smittet på nytt.  Undersøkelse av tankmelk er et nyttig verktøy for systematisk overvåkning av mange infeksiøse sykdommer, men har en del begrensinger som diagnostisk verktøy ved BRSV-infeksjoner siden antistoffene har lang varighet.

Klems arbeid konkluderer med at det bør være fokus på BRSV ved gjennomføring av tiltak for å redusere forekomsten av luftveissykdom hos storfe. Dette vil bidra til bedre dyrevelferd og produksjonsresultater. Totalkostnadene i forbindelse med BRSV-infeksjoner forsvarer bruk av ressurser for gjennomføring av bekjempelsesprogrammer rettet mot viruset.

Arbeidet ble utført i regi av forskergruppen ‘Viral infections in cattle’ ved NMBU, campus Adamstuen.

 




Published 3. juni 2014 - 11:16 - Updated 23. mai 2017 - 19:29