Strupekollaps hos kaldblodstravere - Cathrine T. Fjordbakk, 20. mars

I doktorgradsarbeidet sitt har veterinær Cathrine T. Fjordbakk kartlagt flere faktorer vedrørende en hittil relativt ukjent halslidelse hos kaldblodstravere. Lidelsen ‘dynamisk strupekollaps’ skaper alvorlig pustebesvær og skyldes anatomiske forhold i struperegionen.

Strupekollaps hos kaldblodstravere - Cathrine T. Fjordbakk, 20. mars

DVM Cathrine T. Fjordbakk disputerer den 20.mars 2014 for graden ph.d. ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med avhandlingen ‘Dynamic Laryngeal Collapse associated with poll flexion in harness racehorses – clinical and pathophysiological aspects’.

Travhester utgjør i dag over halvparten av hestepopulasjonen i Norge. Det avholdes over 500 løpsdager årlig, og halvparten av totalisatorløpene kjøres med kaldblodshester. Ikke alle travere som trenes for bruk i travløp presterer som forventet. Noen får problemer med halthet, mens andre sliter med luftveiene. Nettopp det siste har vært fokus i doktorgradsarbeidet til Fjordbakk, som har tatt for seg lidelsen dynamisk strupekollaps. Denne lidelsen medfører prestasjonssvikt og unormale lyder fra halsen og sees nesten utelukkende hos kaldblodstravere.

Hester med denne lidelsen har en normal luftveg så lenge de får gå med hodet fritt. Problemene kommer når hestene ‘kjøres på bittet’, slik at nakken bøyes; så lite som 12 graders endring i vinkel mellom hode og hals skal til før symptomene oppstår. Dette er en uunngåelig situasjon i travløp siden kuskene periodevis er avhengig av å ‘kjøre på bittet’ for å kunne styre og kontrollere hesten. Friske hester tåler dette, mens hos hester med lidelsen Fjordbakk har undersøkt, oppstår varierende grader av kollaps av stemmebånd og brusker i strupen. Strupekollapsen gir også utslag på luftvegsmekanikken; trykkmålinger fra luftrøret viser at kollapsen resulterer i svært nedsatt tilgang på luft gjennom strupen og ned i lungene.  

Siden lidelsen kun oppstår under anstrengelse, har veterinærer hittil vært avhengig av å undersøke hester på tredemølle for å stille riktig diagnose. Tredemølleundersøkelse tilbys kun ved et fåtall klinikker i Norge. En del av arbeidet til Fjordbakk har derfor fokusert på å utvikle alternative diagnostiske metoder for veterinærer i felt. Både ultralyd og røntgen av halsen har vist seg å kunne predikere lidelsen i stor grad, og vil dermed være av stor nytte for veterinærer uten tilgang til tredemølle. Fjordbakk har også testet prototypen til en ny type utstyr utviklet for å forhindre at nakken bøyes under løp. Dette utstyret har gitt gode testresultater på tredemølla og virker lovende som behandlingsmetode også i løpsbanen.

Selv om det er åpenbart at symptomene ved strupekollaps utløses av hodeposisjon, har de underliggende årsaksforholdene hittil vært ukjente. Ved detaljert undersøkelse av strupemuskulaturen fant Fjordbakk ingen holdepunkter for et underliggende neuromuskulært problem. Ved hjelp av billeddiagnostikk fant hun imidlertid at hester med lidelsen har andre anatomiske forhold i struperegionen sammenlignet med friske hester. Strupeanatomi og hvordan strupen påvirkes av å bøye nakken, er dermed nøkkelelementer i årsaksforholdene til lidelsen.

Arbeidet ble utført ved Forskergruppen ‘Clinical Advances in Equine Surgery and Internal Medicine’ ved Hesteklinikken, Norges veterinærhøgskole.

 

Published 11. mars 2014 - 9:25 - Updated 17. mars 2014 - 10:33