Påvisning og genetisk karakterisering av flåttbåren Borrelia - Ann-Kristin Tveten, 17. februar

Ann-Kristin Tvetens doktorgradsarbeid har bidratt med ny kunnskap om flåttbårne mikroorganismer, særlig Borrelia-bakterien. 

Påvisning og genetisk karakterisering av flåttbåren Borrelia - Ann-Kristin Tveten, 17. februar

Flere ulike analysemetoder ble benyttet for påvisning og genetisk karakterisering av ulike Borrelia-varianter i prøver fra skogflått (Ixodes ricinus).

Ann- Kristin Tveten disputerte 17. februar for ph.d. -graden ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen: «Tick- borne pathogens: Detection and characterization of Borrelia burgdorferi sensustricto, Borrelia afzelii, Borrelia garinii and Borrelia valaisiana in Ixodes ricinus ticks ». 
 
Flåttbårne mikroorganismer omfatter en rekke bakterier, virus og protozoer. Noen av disse er patogene bakterier som kan gjøre mennesker og dyr alvorlig syke. Borrelia burgdorferi sensu lato og Anaplasma phagocytophilum er de vanligste flåttbårne patogenene på Nord-Vestlandet. Borrelia burgdorferi sensu lato er en samlebetegnelse for flere Borrelia- varianter som forårsaker borreliose. Fire av dissevariantene, Borrelia burgdorferi sensu stricto, Borrelia afzelii, Borrelia garinii og Borrelia valaisiana, er påvist i norsk skogflått.

Flåttprøver ble analysert med flere ulike analysemetoder for å skaffe mer kunnskap om flåttbårne mikroorganismer, inkludert de fire nevnte variantene av Borrelia-bakterien. Hver av analysemetodene har bidratt med nye detaljer om ulike aspekter ved påvisning og karakterisering av flåttbårne mikroorganismer.

En av metodene er denaturerende gradientgelelektroforese (DGGE) som gjør det mulig å identifisere en kompleks samling av mikroorganismer i en prøve, og hvor de mest tallrike er lettest å identifisere. Både B. burgdorferi s. l. og A. phagocytophilum ble identifisert ved DGGE-analyse av flått, noe som indikerer at disse to bakteriene er blant de mest tallrike bakteriene i flått.

En spesiell real time PCR- analysemetode ble utviklet for å studere forekomst av B. burgdorferi s. s., B. afzelii, B. garinii og B. valaisiana i 1808 skogflått. Analysen ble laget slik at det er mulig å påvise alle fire variantene med bare en analyse. I 2010 var samlet forekomst 14,8 %, i 2011 var den 18,7 % og i 2012 sank den til 14,3 %. B. afzelii ble identifisert som den hyppigst forekommende varianten.

Tveten benyttet multilocus sekvensanalyse (MLSA) for genetisk karakterisering av Borrelia. MLSA er et analyseverktøy hvor oppnådde resultater kan sammenlignes med resultater fra hele verden via en online database (borrelia.mlst.net). MLSA påviste stort mangfold blant både B. afzelii- og B. garinii- stammer.

B. afzelii har gnagere som vertsdyr og ulike stammer av B. afzelii har tidligere blitt beskrevet som geografisk avgrenset. Dette er knyttet til at gnagere har et begrenset vandringsmønster.  B. garinii har fugler som vertsdyr, og trekkfugl har i større grad spredt B. garinii mellom geografiske områder. Det store mangfoldet blant B. garinii- stammer i denne studien kan tyde på at kystområder med et høyt antall trekkfugler har innvirkning på spredningsmønster og utvikling av B. garinii.

Published 17. mars 2014 - 9:01 - Updated 23. mai 2017 - 19:31