Moderne genteknologi kan løse utfordringer i oppdrettsnæringen - Eirill Ager-Wick, 7. februar

I sitt doktorgradsarbeid ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har Eirill Ager-Wick bidratt med ny kunnskap om hvilke gener som spiller en viktig rolle i kjønnsmodningen hos fisk.

Moderne genteknologi kan løse utfordringer i oppdrettsnæringen - Eirill Ager-Wick, 7. februar

For tidlig kjønnsmodning hos oppdrettsfisk hemmer veksten og reduserer kjøttkvaliteten og er en av de største utfordringene oppdrettsnæringen står overfor. Ager-Wick håper at kunnskapen hun bidrar med gjennom doktorgradsprosjektet kan være med på å løse disse utfordringene i fremtiden.

Eirill Ager-Wick disputerer for graden ph.d. 7. februar 2014 ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet over avhandlingen «Transcriptome profiling of teleost pituitaries»

Hos både pattedyr og fisk settes kjønnsmodningen i gang av hormoner som skilles ut fra hypofysen. Likevel er det begrenset kunnskap om hvilke gener som styrer denne prosessen. De senere år har det vært en enorm utvikling av metoder som kan kartlegge gensekvenser i ulike organismer. Den store mengden data disse sekvenseringsmetodene genererer, muliggjør stor-skala analyser av alle gener i en bestemt celletype samtidig og har sånn sett revolusjonert den moderne genteknologien.


I doktorgradsarbeidet har Ager-Wick benyttet RNA-sekvensering for å øke forståelsen av hvilke gener som setter i gang kjønnsmodningen hos fisk. Som modell har hun benyttet europeisk ål og en liten japansk risfisk kalt medaka. Ved å sammenligne hormonproduserende celler i hypofysen hos kjønnsmoden voksen fisk med ikke-kjønnsmoden ungfisk tegner Ager-Wick et tydeligere bilde av hvilke gener som spiller en viktig rolle i kjønnsmodningen hos fisk.


Hun avslører at gener i det såkalte melanocortinsystemet er svært høyt utrykt i pre-pubertal blankål. Dette systemet er med på å regulere ulike fysiologiske prosesser, som for eksempel energibalanse, stoffskifte og pigmentering. Det er mulig at dette systemet er med på å regulere viktige prosesser som må til for at ålen skal ta fatt på den lange veien til Sargasso-havet hvor den gyter. I medaka viser det seg at de hormonproduserende cellene er mye mer plastiske enn tidligere antatt, noe som indikerer at cellene har kapasitet til å endres når etterspørselen etter et bestemt hormon endres.

Hovedveileder: Professor Finn-Arne Weltzien, NMBU



Published 29. januar 2014 - 20:31 - Updated 17. mars 2014 - 10:39