Gris på kortreist fôr

  • Fremtidens griser må tilpasses proteinkilder som ikke kommer i konflikt med matproduksjonen.
    Foto
    Janne Karin Brodin

Norske griser er avhengige av importert protein av høy kvalitet i fôret. Fokus på selvforsyningsgrad og bioøkonomi gjør at fremtidens gris avles til å spise mer av norske fôrråvarer.

Gris på kortreist fôr

Men målet til forskere ved NMBU er at fremtidens norske griser skal klare seg på mer kortreist fôr. Stipendiat Marta Perez de Nanclares Fernandez ved NMBU har i sitt doktorgradsarbeid begynt den møysommelige nøstingen i arbeidet for fremtidig avl av griser som klarer å utnytte fôringredienser vi dyrker her til lands.

Marta Perez de Nanclares Fernandez disputerte 30. november 2017 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen “Rapeseed co-products in pig diets – Effects on nutrient and energy digestibility and metabolism" (norsk: "Raps co-produkter i grisedietter – Effekter på næringsstoff- og energi-fordøyelighet og metabolismeer"

Litt bortskjemt i matveien

Norsk avl på gris legger vekt på mange egenskaper, og blant de viktigste er helse, fruktbarhet og ikke minst tilvekst. Det har resultert i slaktegriser som vokser raskt, under forutsetning av at de får protein av høy kvalitet, slik som soya. Men soya kan ikke dyrkes i Norge.

Ønsket om større grad av selvforsyning, kortreist mat og bruk av proteinkilder som ikke kommer i konflikt med matproduksjon har ført til at forskere en tid har vært på utkikk etter alternative fôrkilder. De gule rapsåkrene har lenge vært et vakker skue på sommeren, og husdyra våre har spist rapsmel i mange år, også grisen. Men raps inneholder mye fiber og andre ting som gjør at når mengden av rapsmel i fôret til gris øker gir det utfordringer for fordøyelsen, for grisen er som kjent ingen drøvtygger. Derfor vil fôr med mye rapsmel også gjøre at grisen vokser saktere.

Griser er heldigvis ikke helt like

Selv om griser ser like ut, så er de ikke det. Noen griser er blant annet bedre enn andre til å nyttiggjøre seg fôr med mye fiber, og det er de grisene Nanclares er ute etter. Denne forskjellen heter på fagspråket genetisk variasjon, og er en forutsetning for å kunne gjøre endringer på grisen ved bruk av avl.

Tidligere ble avl drevet ved å vurdere dyrene og så plukke ut de dyrene som passet best og hadde de ønskede egenskapene. Nå ser forskeren mer og mer direkte på genene. De vet mye om hvilke gener som styrer hva og i hvilken grad. Som et resultat av forsøkene til Nanclares vi forskerne nå kunne jakte videre på hva som er den genetiske forskjellen mellom de grisene som er bedre til å utnytte rapsen og de andre.

På leting etter forskjeller

Nanclares har gjennomført flere forsøk med store mengder raps i dietten som en erstatning for soyamel. Under forsøkene ble det tatt ut deler av fordøyelsessystemet og indre organer. Alt skal sjekkes for å se på hva som er forskjellene på fibergrisene og de andre grisene. Men hvordan forskjellene vises i grisen er på nivå med en kvalifisert leting etter nåla i høystakken.

Med endret diett endrer miljøet i fordøyelsessystemet seg. Bakterier og andre mikrober som er med på nedbrytningen i grisens tarm endres alt etter hva den spiser. Fokus var å kartlegge disse endringene i fordøyelsen, hvordan helsen i tarmen ble påvirket og hva som skjedde med stoffskiftet, som er resultatet av alle kjemiske reaksjoner som skjer i hver enkelt celle i grisen. Det ble også tatt prøver for å se på næringsstoffer i blodet og signalmolekyler, slik som hormoner.

Trøbbel i tarmen

Foreløpige tester viste at rapsfôret påvirker nivået av oksidativt stress i grisene. Oksidativt stress fører til at celler blir skadet av kjemiske prosesser som er ute av balanse.

─Det er viktig for fôreffektiviteten, for hvis grisene må bruke energi på å håndtere oksidativt stress, så blir det mindre energi til å vokse og vedlikeholde kroppen, sier Nanclares.

Disse funnene stemmer overens med resultatene fra stoffskifteanalysene til Nanclares.

Villsvin og den norske moderne grisen

Villsvin er nok bedre til å gjøre seg nytte av fôr med fiber enn det en vanlig gris er, men det betyr ikke at det bare er å gå ut i skogen å fange noen villsvin. Grunnen er at grisen vår har veldig mange andre gode egenskaper som er avlet frem over mange år. Det er egenskaper som må tas vare på i videre avlsarbeid nå når grisen skal tilpasses til lokale fôrblandinger basert på for eksempel raps.

Matsikkerhet

Fremtidig mangel på protein er en av de største utfordringene verden står overfor når det gjelder matsikkerhet. Å ta i bruk nye proteinkilder for å produsere mat er helt nødvendig.

─ Det handler om matsikkerhet, selvforsyningsgrad, bioøkonomi og fôreffektivitet. En mer fôreffektiv gris produsert på lokale fôrråvarer vil også gi et mindre klimaavtrykk, sier Nanclares.

Referanse

Doktorgraden i en del av forprosjektet til Foods of Norway, FeedMileage
M. Pérez de Nanclares m. fl: High-fiber rapeseed co-product diet for Norwegian Landrace pigs: Effect on digestibility. Livestock Science, 2017 Doi: 10.1016/j.livsci.2017.06.008.

Published 25. januar 2018 - 14:19 - Updated 25. januar 2018 - 14:19