Påviser ketose i melkeprøve

Bruker kjent metode for vurderinga av melkekvalitet til å finne ut om kua er syk med stoffskiftesykdommen ketose.

Påviser ketose i melkeprøve

Det å vurdere kvaliteten på melk ved å finne fett-, protein- og laktoseinnhold i melken fra norske fjøs har vært gjort rutinemessig i mange år. Det skjer ved å måle responsen fra melkeprøven i et spekter av infrarødt lys. Lysspekteret består av 1060 bølgelengder. Disse bølgelengdene inneholder egentlig mye mer informasjon enn melkekvalitet. Det er sammensetningen i melken som gir forskjellig refleksjoner i lysspekteret.

Ikke behov for blodprøve

Ved å analysere målinger fra blodprøver og lete etter spesifikke refleksjoner i lysspekteret fra melken fant stipendiat Tesfaye Kebede Belay i sitt doktorgradsarbeid at kyr med stoffskiftesykdommen ketose hadde et felles mønster i lysspekteret. Det var mulig å plukke ut syke dyr bare ved hjelp av en melkeprøve. Vanligvis stadfestes ketose ved hjelp av en blodprøve og gjerne etter at kua viser symptomer på sykdommen.

Ketose kommer som regel rett etter kalving fordi kukroppen ikke har nok energi til den økte melkeproduksjonen. Kua mister matlysten og får en karakteristisk acetonlukt av ånden. God fôring rundt kalving har redusert problemet med ketose betraktelig.

Sykdommen oppdages tidlig

I moderne melkeproduksjon med robotmelking analyseres melkekvaliteten hver gang kua melkes, det vil si flere ganger pr dag. Ved å også analysere for ketose vil sykdommen kunne oppdages før sykdommen vises på dyret.


Overførbar metode

I forsøket brukte Belay data fra polske kubesetninger, men under utprøving av metoden i norske besetninger fant han kyrne med ketose på samme måte som i de polske besetningen. Det betyr at metoden er overførbar fra polsk holstein kyr til norske kyr.

Brukt i avl

Ketose har lav arvbarhet, som er et mål på hvor arvelig en egenskap er, men det er fordi ketose bare er observert når sykdommen opptrer.  Ved å teste alle melkeprøver vil grunnlaget for å kunne gjøre avlstiltak mot sykdommen være betydelig bedre. 

Den bedrede informasjonen om ketose er egentlig et biprodukt av hovedspørsmålet i doktorgraden.

Forskjellen mellom melkeprøvenes spekter kommer av både dyrets arv og miljøet det oppholder seg i.  Et spekter inneholder mye mer informasjon enn om melkekvalitet slik som fett.

Hypotesen var at multivariat modellering av spekteret der arv er med var bedre enn univariat modellering for eksempel av fettprosent.  Belay prøvde å modellere spektra multivariat uten å få bekreftet hypotesen i reelle data. Men ved simulering fant han forslag til hvorfor, så her er det mer å forske på.

Tesfaye Kebede Belay disputerte 15. september 2017 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen: «Multivariate Analyses of Milk Infrared Spectra and Predictions from it in Dairy Cattle Populations» (norsk: «Fleireigenskapsanalyse av infraraude mjølkespekter og prediksjonar frå dei i mjølkekupopulasjonar».

 

Published 9. oktober 2017 - 8:50 - Updated 10. juli 2018 - 10:29