Adferd gjennom brunstsyklus hos Norsk rødt fe og Holstein-Frieser kyr

  • Kunnskap om brunstadferd er nødvendig for å avle på kyr med god helse og fruktbarhet uten bruk av hormoner.

Guro Svebergs doktorgradsarbeid beskriver detaljert seksuell og sosial adferd hos melkekyr og hvordan Norsk Rødt Fe deltar mer i ridning og brunstgrupper enn Holstein-Frieser kyr. 

Adferd gjennom brunstsyklus hos Norsk rødt fe og Holstein-Frieser kyr

Doktorgradsarbeidet beskriver detaljert seksuell og sosial adferd hos melkeku. Doktorgraden gir oss ny kunnskap om hvordan kuer endrer sin adferd i og omkring brunst. Denne kunnskapen hjelper bonden til å forstå hvor i brunstsyklus den enkelte ku er.

Sveberg har vist at kyrne er mindre aggressive i forbrunsten og at ridning ikke er et forbrunsttegn slik man tidligere antok. Sveberg fastslår at ridning definerer selve brunstperioden og at Norsk Rødt Fe viser mye rideaktivitet. Jage opp andre, hodeknuffing, hodelek og et nytt mål for seksuelt aktive grupper (SAG 3-5) foreslås som brunsttegn.

Arbeidet har ført til kartlegging av hele 21 ulike tegn som forekommer hyppigere i brunst enn ellers. Fem av disse er aldri tidligere beskrevet, og fem adferdstegn er knapt beskrevet, knyttet til brunst. Kyrne viser seg aktive overfor andre kyr i rideperioden (brunsten) og er i tillegg mottakelige for oppmerksomhet i den perioden av brunsten der de står stille ved oppritt (ståbrunsten).

De brunstige kyrne i studien tilbragte mye tid sammen i seksuelt aktive grupper og gjennom forskningen har Sveberg utviklet en metode for å måle dette (SAG 3-5).  Disse brunstgruppene ble definert ved nærhet til partner (maksimum 3 m eller to ku-lengder) og intensitet (minimum et tegn per 5 min) av seksuell adferd. Alle brunstige kyr, også kyr alene i brunst, dannet brunstgrupper og dette tegnet hadde lengst varighet av alle brunsttegn.  

Norsk Rødt Fe deltok mer i ridning og seksuelt aktive grupper og var lenger i brunst enn Holstein-Frieser kyr som på sin side snuste mer bak, jaget opp andre mer og hadde flere mislykkede forsøk på å ri. Sammenligning av raser viste at Norsk Rødt Fe uttrykte mer av de opprinnelige og tydelige brunsttegnene hos storfe mens Holstein-Frieser kyr viste mer av andre, svakere brunsttegn.

Kunnskap om brunstadferd er nødvendig for å avle på kyr med god helse og fruktbarhet uten bruk av hormoner. Bonden trenger å forstå brunstadferd for å inseminere og ny kunnskap kan bidra til å utvikle utstyr som rasjonaliserer dette arbeidet i større besetninger.

Kartleggingen av kyrne har foregått ved videoovervåking av Norsk Rødt Fe og Holstein-Frieser kyr i en irsk besetning. Forskningen er finansiert av Geno SA, Forskningsrådet og NMBU. 

Published 10. mai 2017 - 15:36 - Updated 24. mai 2017 - 13:53