Konserveringslandbruk, levebrød og avskoging i Zambia

Konserveringslandbruk er ikke nok til å hindre utvidelse av dyrket mark og avskoging, eller forbedre inntekter og levekår på landsbygda i Afrika sør for Sahara.

Konserveringslandbruk, levebrød og avskoging i Zambia

Hambulo Ngoma disputerer 19. desember 2016 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «Conservation agriculture, livelihoods and deforestation in Zambia».

I om lag to tiår har konserveringslandbruk, inkludert redusert jordbearbeiding, vært fremmet som et virkemiddel for å bevare jordsmonn, samt øke produktivitet og jordbruksinntekter i Afrika sør for Sahara. Dyrkningsformen inngår i klimasmart landbruk, med økt produktivitet, tilpasning til klimaendringer og mindre klimagassutslipp som formål. På landsbygda sør for Sahara lever de fleste av landbruk, og konserveringslandbruk har en sentral rolle i å redusere fattigdom. Men ulike målsettinger knyttet til dyrkningsformen gjør det vanskelig å vurdere effektene av omlegging til slikt landbruk.

Redusert jordbearbeiding er den viktigste komponenten i konserveringslandbruk, og i doktoravhandlingen sin har Hambulo Ngoma studert hvilken effekt dyrkningsformen har på maisavlinger, levekår og avskoging i Zambia. Han ønsket å finne svar på om politiske tiltak for å øke omlegging til redusert jordbearbeiding virker, og om variasjon i tilslutning blant bøndene har sammenheng med variasjon i nedbørsmengde.

Økt interesse for redusert jordbearbeiding når nedbøren er sparsom
Resultater fra nasjonalt representative husholdnings- og nedbørsdata over fem år tyder på at omlegging til redusert jordbearbeiding er mindre utbredt enn antatt. Samtidig fant Ngoma at interessen for dyrkningsformen økte i perioder med lite nedbør. I distrikter hvor redusert jordbearbeiding har vært promotert i et tiår, var noen av reglene som gjelder tatt i bruk, men ikke alle. Dette kan tyde på at en tilnærming som bygger på at «one size fits all» ikke er riktig valg av strategi og at interessen begrenses av mangel på informasjon, finansiering og arbeidskraft.

Ved hjelp av omfattende husholdningsdata har Ngoma undersøkt hvilken effekt redusert jordbearbeiding har på maisavlinger og bøndenes inntekter. Sammenlignet med konvensjonell dyrking, kunne redusert jordbearbeiding ha positive virkning på middels og lang sikt, forutsatt at det ble plantet til rett tid. Forsinket utplanting kunne redusere avlingene mye. Og det var ingen signifikante kortsiktige gevinster i velferd, inntekt og total verdi av jordbruksproduksjonen.

Usikker effekt på redusert arealekspansjon
Ngoma benyttet også husholdningsdata for vurdering av effekten av redusert jordbearbeiding på avskoging og ekspansjon av dyrket mark. Selv om han fant en viss reduksjon i ekspansjonsnivået på de gårdene som praktiserte redusert jordbearbeiding førte ikke dyrkningsformen til mindre arealekspansjon blant gårdene i utvalget. Større avlinger og god tilgang på arbeidskraft stimulerte ekspansjon. Nettoeffekten av redusert jordbearbeiding på arealekspansjonen er derfor usikker, og satsing bare på dette vil være en risikabel strategi for redusert avskoging.

Funnene i avhandlingen tyder samlet sett på at omlegging til redusert jordbearbeiding ikke er utbredt blant småbønder i Zambia. Dyrkningsformen har potensiale til å øke maisavlingene på middels og lang sikt dersom planting skjer på rett tidspunkt i sesongen. Likevel er ikke dette nok til å forbedre småbøndenes velferd på kort sikt eller redusere ekspansjon av dyrket mark. Det er viktig med bedre lokal tilpasning av redusert jordbearbeiding og identifisering av faktorer som hindrer omlegging til dyrkingsformen.

Annonsering av disputasen

 

 

 

 

 

Published 12. desember 2016 - 13:14 - Updated 23. mai 2017 - 19:10