Modellering av energiforbruket i norske bygninger

Modeller av timeforbruket av energi i norske bygninger kan benyttes til å estimere fremtidig energiforbruk i bygningsmassen både lokalt og på landsbasis.

Modellering av energiforbruket i norske bygninger

Anna Kipping disputerer 9. desember 2016 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen "Modeling hourly energy consumption in Norwegian buildings".

Modeller av energi til oppvarming og annen elektrisk energi i bolighus og offentlige bygg (fargede felter) sammenlignet med målt total energi (sort linje) i Norge en uke i januar 2013.

Modeller av energi til oppvarming og annen elektrisk energi i bolighus og offentlige bygg (fargede felter) sammenlignet med målt total energi (sort linje) i Norge en uke i januar 2013.

Foto
Anna Kipping

Befolkningsvekst, økende bruk av fossilt brensel og ønske om fortsatt økonomisk vekst tærer på jordens ressurser og øker utslippene av drivhusgasser. Reduksjon av energiforbruk og erstatning av fossilt brensel med fornybar energi er viktige steg mot en mer bærekraftig utvikling.

Omlag 40% av totalt energiforbruk i Europa benyttes i bygninger. Kunnskap om hvilke nøkkelfaktorer som virker inn på energiforbruket per time i hus gjør det blant annet mulig å analysere hvordan forbruket kan reduseres i perioder med stor etterspørsel. Dessuten vil estimater av fremtidig fjernvarme- og elektrisitetsforbruk per time være nyttig for planlegging, design og drift av energisystemer med økende grad av fornybar energi.

Nøkkelfaktorer for energiforbruk
Hovedmålet med Anna Kippings doktorgradsarbeid har vært å identifisere og analysere nøkkelfaktorer med betydning for energiforbruket per time i bygninger, samt å utvikle modeller for energiforbruk per time basert på strømmålerdata. Data for energiforbruk per time er kombinert med data for husholdninger (variasjoner i antall personer, elektriske apparater mm), værdata og årstidsinformasjon for å utvikle modellene.

Resultatene fra studien viser at bygningstype, utendørstemperatur og gulvflate er faktorene med størst innflytelse på energiforbruk per time i norske bygninger. I private husholdninger har antall personer og bruk av energikrevende innretninger betydning for energiforbruket, mens opplysninger om det er arbeidsdag eller helg er viktigst for energiforbruket i offentlige bygninger.

I husholdninger skyldes timesvariasjonen i daglig energiforbruk i stor grad bruk av elektriske apparater og oppvarming av vann, mens energi som går til oppvarming av huset varierer mindre i løpet av dagen. I offentlige bygninger er det større forskjeller mellom dag- og nattforbruk både når det gjelder bruk av energi til ulike gjøremål og oppvarmingsenergi.

Modellene som er utviklet gjennom doktorgradsarbeidet kan benyttes til å forutsi fremtidig timeforbruk av elektrisitet og fjernvarme både på nasjonalt og regionalt nivå.

Annonsering av disputasen 

 

Published 5. desember 2016 - 12:53 - Updated 23. mai 2017 - 19:10