PD-virus kan variere arvestoffet sitt i laks ved rekombinering

Viruset som er årsak til pancreas disease (PD) hos laks varierer sammensetningen av arvestoffet sitt under infeksjonen. Dette danner store mengder defekt arvestoff, men kan også resultere i at nye og kanskje mer aggressive virusvarianter oppstår. Dette er viktig kunnskap for optimal diagnostikk og ved utvikling av nye vaksiner.

PD-virus kan variere arvestoffet sitt i laks ved rekombinering

 

Elin Petterson disputerer 28. oktober 2016 for graden ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen «Characterization of Salmonid alphavirus subtype 3 – Recombination and adaptation».

Norsk lakseoppdrett har vært i sterk vekst, produksjonen er doblet siden 2005, og industrien er blitt en viktig næring for Norge. Kraftig vekst og stor produksjon har imidlertid resultert i utfordringer, og videre vekst må skje innenfor bærekraftige rammer. 

Sykdommer og parasitter er et av flere områder det fokuseres på, både med hensyn på interaksjoner med miljøet og velferd for fisken. Gode vaksiner beskytter mot bakteriesykdommer, men virusinfeksjoner er en stor utfordring. Flere nye virusinfeksjoner er påvist hos laksefisk i oppdrett de siste årene, samtidig som eksisterende virussykdommer sprer seg til nye områder langs kysten.

Pancreas disease, populært kalt PD, er en av de alvorligste virussykdommene i norsk oppdrett, og antall tilfeller har økt jevnt siden slutten av 90-tallet. Syk fisk har skader i bukspyttkjertelen, hjerte og skjelettmuskulatur. Dette bidrar til redusert vekst, dårlig slaktekvalitet, endret svømmeadferd og dødelighet som varierer fra utbrudd til utbrudd.

En kommersiell vaksine mot sykdommen er tilgjengelig, men effekten av den er omdiskutert. Kunnskap om infeksjonen og samspillet mellom virus og fisk er en forutsetning for utvikling av effektive vaksiner som kan bidra til god fiskehelse, velferd og vekst i næringen.

Sekvensering av virus fra smittede anlegg langs norskekysten
Studier av sykdomsfremkallende egenskaper og sekvensering av virusisolater fra felt har i liten grad vært gjennomført. I doktorgradsarbeidet sitt har Elin Petterson derfor hatt som mål å forstå mer av PD-virusets aggressivitet (virulens), samt å kartlegge variasjon i virusets arvestoff. Hun ønsket i tillegg å dokumentere virusets evne til å sette sammen arvestoffet sitt på en ny måte (rekombinere) når det infiserer laksen.

Resultatene fra arbeidet har bidratt til bedre innsikt i PD-virusets evne til å gjøre skade i celler, og det viser seg at variasjonen i arvestoff mellom norske virusvarianter er liten. Det ble oppdaget store mengder defekt virusarvestoff i laks som har PD.

Pettersons avhandling viser at viruset har evne til å rekombinere arvestoffet sitt i laksen og funnene tyder på at upresis rekombinering kan forklare hvorfor det defekte virusarvestoffet oppstår. Det er første gang noen har vist at et virus i denne virusfamilien kan rekombinere arvestoffet sitt i et levende dyr.

Resultatene i avhandlingen er også viktige for bedre diagnostikk ved PD, og de understreker problemstillingen om hvorvidt virusvarianter kan rekombinere og den nye sammensetningen av arvestoffet kan gi mer aggressive virus. Dette må det tas hensyn til ved utvikling av nye vaksinetyper mot denne sykdommen.

Annonsering av disputasen

Published 20. oktober 2016 - 12:31 - Updated 23. mai 2017 - 19:11