Plantebasert fôr og klimaendringer skaper helseutfordringer for oppdrettsfisk

Havbruksnæringen har i økende grad gått over til plantebasert fôr. Samtidig forringes miljøet. Ny forskning viser at de to utfordringene samlet gir grunn til bekymring.

Plantebasert fôr og klimaendringer skaper helseutfordringer for oppdrettsfisk

Peyman Mosberian Tanha disputerer 28. oktober 2016 for graden ph.d ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen: "Interactive effects of dietary and environmental challenges on digestive function and intestinal homeostasis in rainbow trout".

Avhandlingen til Mosberian Tanha gir ny kunnskap om hvordan dreiningen mot et mer plantebasert fôr og et forverret vannmiljø samlet kan påvirke laksefiskens tarmhelse og fordøyelse. Det kan resultere i fisk som er mindre motstandsdyktig mot sykdommer og infeksjoner. 

Kombinasjonen plantebasert diett og miljø
Siden 1980 har havbruksnæringen hatt en årlig vekst på 8,8 prosent. Tradisjonelt har fiskemel og fiskeolje vært de vanligste fôrressursene. Med sterk vekst i næringen har det vært nødvendig å utvikle mer bærekraftig, plantebasert fôr.

Det er blitt forsket mye på hvilke utfordringer plantebaserte fôr kan ha for vekst, fôropptak og helse hos oppdrettsfisk. I doktorgraden har imidlertid Mosberian Tanha lagt til miljøutfordringen, noe som gir ny og viktig kunnskap om hvordan dobbeltbelastningen knyttet til fôr og miljø kan påvirke laksefiskens vekst og helse.

I laboratorieforsøk har Mosberian Tanha simulert miljøutfordringer for oppdrettsfisk ved å redusere vanngjennomstrømningen i ferskvann. Da blir oksygennivået i vannet redusert. Det samme skjer når fiskens oppvekstmiljø blir dårligere som følge av intensivt fiskeoppdrett og høyere havtemperatur som følge av global oppvarming.

- Hver for seg trenger ikke plantebasert fôr og klimaendringer å være problematisk. Men når fisken får plantebasert fôr, samtidig som vannkvaliteten forringes, viser mine funn at dette direkte eller indirekte kan påvirke fiskens helse og vekst, sier Peyman Mosberian Tanha.

Laksens «forsvarssystem» svekkes
I doktorgradsarbeidet har Mosberian Tanha sett på hvordan fôr og miljø samlet kan påvirke laksens evne til å fordøye og absorbere næringsstoffer. Her spiller tarmslimhinnen en nøkkelrolle.

- Fiskens slimhinne fungerer som en sperre som hindrer mikroorganismer og uønskede elementer å trenge gjennom. Hos fisk er derfor slimhinnene avgjørende for god tarmhelse. Når dette «førstelinjeforsvaret» blir tøyd lenger enn tålegrensen, svekkes det og skaper ubalanse tarmfunksjonen hos fisken, sier Mosberian Tanha.

I forsøk så Mosberian Tanha hvordan laksefiskens evne til å fordøye stivelse og fett ble dårligere når den spiste en utfordrende, plantebasert diett. Mosberian Tanha fant også at den plantebasert dietten påførte fisken betennelsesreaksjoner i tarmen. Men selv om laksen også ble utsatt for miljøendringer, endret ikke det graden av betennelse.  

Laksefisk som ble utsatt for de samme miljøutfordringene, men som ble fôret med et mer optimalt fôr, hadde imidlertid god tarmhelse.

- Dette viser at det er en sammenheng mellom fôrets sammensetning og laksens evne til å fordøye fôret når oppvekstmiljøet er svekket som følge av dårlige kvalitetsparametere for vannkvalitet, sier Mosberian Tanha.

Redusert stress med optimal diett
Doktorgraden er utført i samarbeid med Wageningen University. Mosberian Tanha mener det er behov for mer kunnskap.

- Ulike fiskeslag reagerer forskjellig. Derfor er det viktig med mer kunnskap om slimhinnenes funksjon, hvor motstandsdyktig den er og hvordan dette kan variere fra fiskeslag til fiskeslag. Vi må også vite mer om utfordringer knyttet til fôrets sammensetning og miljø kan føre til at slimhinnefunksjon hos fisk svekkes og gir dårligere tarmhelse, sier Mosberian Tanha.

Hans forskning har synliggjort hvor viktig det er å styrke vekst og helse hos oppdrettsfisk ved optimale, skreddersydde dietter. Riktig fôrsammensetning kan nemlig gjøre laksen bedre rustet til å takle dobbeltbelastningen med plantebasert diett og miljøendringer.

Annonsering av disputasen 

 

Published 20. oktober 2016 - 10:15 - Updated 28. juni 2018 - 9:14