Oppvekstmiljøets betydning for høners tilpasningsevne

Høner som oppdrettes i et komplekst miljø, blir mer robuste og bedre skikket til å takle miljøforandringer på kort sikt. Oppdrettsmiljøet har dermed betydning både for dyrevelferden og hønenes evne til å tilpsse seg ulike oppstallingsmiljøer som voksne.

Oppvekstmiljøets betydning for høners tilpasningsevne

Fernanda Machado Tahamtani disputerer 7. oktober 2016 for graden ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen «Early environmental effects on laying hen development».

Det er totalt 27 milliarder slaktekyllinger og verpehøner på verdensbasis. Over 6 milliarder av disse er verpehøner, og de fleste holdes i bur både under oppdrett og eggproduksjon. Med stor oppmerksomhet på dyrevelferd har flere land innført forbud mot tradisjonelle bur, og hønene oppstalles nå i miljøbur og frittgående systemer (aviarier) med eller uten tilgang på uteareal. Miljøet er viktig for dyrenes fysiologiske og mentale utvikling, både under oppdrett og produksjon.

I Norge reguleres fjørfehold både av EU’s lovverk og nasjonalt regelverk. De fleste høner her i landet oppdrettes i aviarier, men lever som eggprodusenter både i miljøbur og aviarier. For høner som er vant til et miljø hvor de kan utøve naturlig atferd, kan overgangen til oppstalling i innredede bur medføre frustrasjon og stress. Høner som er oppdrettet i bur, vil trolig takle overgangen bedre.

Mer komplekst oppvekstmiljø i aviarier
I aviarier kan dyrene bevege seg både i høyden og langs bakken. De kan fly og å flakse med vingene uten å støte borti innredning eller andre høner. Her er også mat, vann, redekasser og vaglepinner spredt utover et større område slik at hønene må gjøre en innsats for å finne fram til det de vil ha. I bur har dyrene tilgang på alle ressurser innenfor et mindre område, og det er mindre utfordrende å finne mat, vann, vaglepinner og redekasser.

Kommersielt dyrehold innebærer ofte leveforhold som reduserer dyrevelferden. I eggproduksjonen er fjørplukking i egen eller andres fjørdrakt et problem, og atferden settes ofte i sammenheng med mangel på strø. Observasjoner tyder på at bare et tynt lag med papir som samler partikler, kan være nok til å redusere fjørplukking, men ingen eksperimentelle studier har testet om dette enkle tiltaket er nok for å motvirke fjørplukking.

Oppvekst i aviarier gir bedre korttidshukommelse
Doktoravhandlingen til Fernanda Machado Tahamtani behandler noen av de omtalte problemstillingene. Hun har sammenlignet dyrevelferd og produktivitet hos bur- og aviaroppdrettede høner som er oppstallet i miljøbur hos eggprodusenten, og hun har testet om bur- og aviaroppdrett påvirker hønenes romlige forståelse og hukommelse.

Høner som var oppdrettet i aviarier utførte mer trivselsadferd de første tre ukene etter overgang til innredede bur sammenliknet med høner som var oppdrettet i bur. Men dødeligheten i produksjonsperioden var høyere blant aviaroppdrettede høner enn blant buroppdrettede høner. Høner fra oppdrett i aviarium så ut til å ha bedre korttidshukommelse enn de buroppdrettede.

Som en oppfølging av disse resultatene, undersøkte Tahamtani om forskjellen i hukommelse var relatert til forskjeller i dopaminerge nervebaner i hjerneavsnitt som er ansvarlige for kognisjon og beslutningstaking.  Men hun fant ingen forskjell i mengde tyrosinhydroksilase, det hastighetsbegrensende enzymet i dannelsen av dopamin.

Mulighet for naturlig atferd gir mer robuste høner
I et forsøk med tilførsel av papir som hønene kunne hakke og sparke i, viste det seg at fjørplukkingen ble redusert i forhold til hos høner som ikke hadde tilgang på hakkesubstrat. Når resultatene fra dette arbeidet settes i sammenheng med allerede publisert litteratur, blir konklusjonen at oppdrett i et mer komplekst miljø produserer høner som er mer robuste og bedre skikket til å tilpasse seg miljøforandringer på kort sikt.

Samtidig vektlegges det at miljøet under oppdrettsfasen har både korttids- og langtidseffekter på atferdsutviklingen hos verpehøns, og påvirker hvor egnet de er til å oppstalles i ulike miljøer som voksne. Dette har konsekvenser for dyrevelferd.

Arbeidet er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL), Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) og Animalia.

Annonsering av disputasen 

 

Published 29. september 2016 - 7:57 - Updated 23. mai 2017 - 19:11