Utvikling av tykktarmskreft studeres i ny musemodell

En ny mus som lever lenge og som utvikler tykktarmskreft som ligner menneskets, er velegnet som dyremodell for studier av denne krefttypen hos menneske og for testing av nye kreftmedisiner og forebyggende tiltak.

Utvikling av tykktarmskreft studeres i ny musemodell

Marianne Sundt Sødring disputerer 25. august 2016 for graden ph.d. ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen "The novel A/J Min/+ mouse as a model for colorectal cancsr, and the effects of hemin on intestinal tumorigenesis".

Tykktarmskreft er en vanlig kreftform hos menneske både i Norge og på verdensbasis, og de siste tallene fra Norge viser at det var over 4000 nye tilfeller og rundt 1500 dødsfall fra tykktarmskreft i 2014. Det tar veldig lang tid å utvikle kreft hos mennesker, noe som gjør det vanskelig å studere sykdommen hos oss. Det brukes imidlertid dyremodeller for å studere sammenhenger mellom kostholdsfaktorer og sykdomsutvikling, genetiske forandringer og molekylære mekanismer. 

Det finnes flere musemodeller for tykktarmskreft, men problemet med modellene er at mesteparten av svulstene utvikles i tynntarmen istedenfor i tykktarmen, og at musene ikke lever så lenge at svulstene rekker å gjennomgå den siste avgjørende fasen av kreftprosessen. Siden musemodeller ofte brukes når nye kreftmedisiner skal utvikles eller for å finne forebyggende tiltak mot kreften, bør modellen i størst mulig grad reflekterer mekanismene og patologien ved human tykktarmskreft.

Kartlegging av spontan svulstutvikling i ny musemodell
Målet med Marianne Sundt Sødrings doktorgradsarbeid var først og fremst å kartlegge spontan svulstutvikling i en ny musemodell, A/J Min/+ musen, for å vurdere om denne nye modellen er mer velegnet for studier av human tykktarmskreft enn andre modeller.

Det viste seg at den nye A/J Min/+ musen spontant utvikler et stort antall lesjoner (skader) som viser en klar utvikling fra godartet svulst til ondartet karsinom i både tynn- og tykktarm, og dette gjenspeiler mer nøyaktig human kreftutvikling. A/J Min/+ musen er derfor en aktuell modell for å studere tykktarmskreft fra tidlige til sene stadier i utviklingen.

Histologisk snitt av tykktarm fra mus som viser en skade i tarmen.

Histologisk snitt av tykktarm fra mus som viser en skade i tarmen.

Foto
Marianne Sundt Sødring
Når effekten av kosthold eller kostholdsfaktorer på tykktarmskreftutvikling skal testes, er det viktig å velge en modell som i størst mulig grad reflekterer human tykktarmskreft. A/J Min/+ musen ble derfor også benyttet til å undersøke mulige kreftfremkallende faktorer i rødt og bearbeidet kjøtt ettersom inntak av slikt kjøtt har vært forbundet med økt risiko for utvikling av tykktarmskreft.


Hypotesen om at hemjernet i rødt kjøtt er årsaken til dette, har fått mye oppmerksomhet og kan forklare hvorfor inntak av rødt kjøtt medfører større fare for tykktarmskreft enn inntak av hvitt kjøtt som har lite hemjern. Men i motsetning til hva som var forventet, viste resultatene etter testing at hemjern reduserte antall lesjoner i tykktarmen hos A/J Min/+ mus.  

Dyremodellen bør reflektere forhold hos mennesket best mulig
En dyremodell bør i størst mulig grad reflektere mekanismer og patologi ved den humane sykdommen som studeres for at resultatene fra dyreforsøk skal ha en god overføringsverdi.

Den nye A/J Min/+ musen viser seg å være en god modell for spontan tykktarmskreft og kan være en relevant erstatning for eksisterende musemodeller ved testing av effekten av kosthold på tykktarmskreftutvikling og ved utvikling av nye kreftmedisiner og forebyggende tiltak.

Resultatene fra kjøttforsøket er også interessante siden de stiller spørsmål ved en av de mest populære hypotesene bak koblingen mellom rødt kjøtt og tykktarmskreft, nemlig at det er hemjernet i rødt kjøtt som er årsak til økt risiko for å få tykktarmskreft.

Annonsering av disputasen 

 

 

 

Published 31. oktober 2016 - 18:12 - Updated 2. januar 2018 - 8:30