Grisen kan gi svar på influensaspørsmål hos menneske

Grisen kan fungere som en god modell for menneske ved studier av immunsystemets håndtering av smitte med influensavirus.

Grisen kan gi svar på influensaspørsmål hos menneske

Hilde Forberg disputerer 16. juni 2016 for graden ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen «Influenza A(H1N1)pdm09 virus infection in swine – virus characterization and NK cell responses to infection».

Influensapandemier hos menneske oppstår når nye influensavirus smitter over fra en annen art. Det såkalte «svineinfluensaviruset» som smittet fra gris til menneske i 2009 er et eksempel på slik overføring av influensavirus mellom arter. Dette viruset er i dag en viktig årsak til influensasykdom hos både gris og menneske verden over. Norske griser var fri for influensa inntil de i 2009 ble smittet med svineinfluensaviruset (pH1N1) av mennesker.

I doktorgradsarbeidet sitt har Hilde Forberg studert dette viruset hos gris i Norge. Resultater fra studien viser at influensaviruset fortsatt finnes i den norske grisepopulasjonen og opprettholdes der. Derfor er det viktig å overvåke influensavirusets utvikling i norske griser slik at nye og potensielt mer farlige virusvarianter kan fanges opp.

Nye varianter av viruset
Forbergs arbeid viser også at nye varianter av viruset er overført fra menneske til gris ved flere anledninger siden 2009. Disse resultatene stemmer overens med funn i andre land og tyder på at viruset fortsatt smitter lett mellom menneske og gris.

For å forstå mekanismene bak sykdomsutvikling og for å skjønne hvorfor noen blir alvorlig syke av influensa, er det viktig å kartlegge vertens immunrespons mot viruset. En type lymfocytter som kalles naturlige dreperceller (NK) er tilegnet en viktig funksjon ved influensavirusinfeksjoner.

Hos menneske ser en at disse cellene forlater blodet ved influensa og mistanken er at de vandrer til lungene for å delta i det tidlige immunforsvaret mot viruset der. Det er imidlertid vanskelig å undersøke dette i mennesker.

Flere NK-celler i lungene
To smitteforsøk ble gjennomført på gris for å studere hvordan NK-cellene oppførte seg ved influensavirusinfeksjoner. Resultatene fra forsøkene viste at NK-cellene forlot blodet kort tid etter at dyra ble smittet, og at det var økte nivåer av NK-celler i lungene hos de syke grisene. Dette styrker hypotesen om at NK-cellene vandrer fra blodet til lungene for å delta i bekjempelsen av influensaviruset.

Videre studier av NK-cellenes reaksjoner mot viruset ble foretatt i laboratoriet. Her så en at cellene ble aktivert til å drepe i møte med influensavirus, og det ble påvist at de skiller ut stoffer som aktiverer betennelsesreaksjoner. 

Resultatene i avhandlingen støtter opp under grisen som en god modell for menneske når en skal studere hvordan immunsystemet håndterer influensavirus. Studiene bidrar også til økt forståelse av NK-cellenes rolle i influensavirusinfeksjoner hos gris.

Annonsering av disputasen 

Published 31. oktober 2016 - 18:10 - Updated 23. mai 2017 - 19:13