Quilombolaers kamp for rettigheter og ressurser i Brasil

Afrobrasilianske quilombolaer i Ribeiradalen i sørøstlige Brasil har utfordret store naturvern- og utviklingsprosjekter som truer deres levesett og land. Gjennom nesten tretti års kamp har mange afrobrasilianske samfunn fått offisiell etnisk anerkjennelse som quilombola, tilgang til offentlige velferdstjenester og infrastruktur samt tilgang til innflytelsesrike politiske organer og beslutningsprosesser.

Quilombolaers kamp for rettigheter og ressurser i Brasil

Kjersti Thorkildsen disputerer 15. juni 2016 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen "Contesting Conservation and Development: Quilombolas Struggling for Rights and Resources in the Ribeira Valley, Brazil".

Kjersti Thorkildsens doktoravhandling handler om hvordan quilombolasamfunn i Ribeiradalen i det sørøstlige Brasil har kjempet mot både strengt vernede naturreservater og planlagte demningsprosjekter.

Feltarbeid i quilombolaenes områder
Dataene som analyseres i avhandlingen bygger på omfattende feltarbeid i Atlanterhavsregnskogen i Ribeiradalen, hvor nyinnflyttede bønder, overlappende verneområder og planlagte demningsprosjekter truer quilombolaers levesett og land. I studien benyttes ulike metoder, som deltakende observasjon og deltakelse i møter, seminarer og offentlige høringer. Nøkkelinformanter er dybdeintervjuet og det er foretatt en sammenligning av skogdekke og arealbruk basert på flyfoto og satellittbilder.

Det første quilombolaene foretok seg i kampen mot demninger var å etablere en anti-dambevegelse og fremme krav om landrettigheter basert på etnisk identitet. Mange quilombolasamfunn har nå oppnådd offisiell etnisk anerkjennelse. Det har ført til ny klassifisering av strengt vernede områder som har overlappet territoriene deres, og en del quilomboler får nå lov til å bo i sine historiske områder og drive sitt tradisjonelle småskala landbruk som før.

Anti-dambevegelsen og quilombolaforeningers strategier for rettferdig fordeling har gitt quilombolaer tilgang til offentlige velferdstjenester og infrastruktur. Mens deres strategier for deltakelse har sikret tilgang til innflytelsesrike politiske organer, bedre tilgang til informasjon, involvering i forhandlinger og offentlige høringer, samt løfte om forhåndskonsultasjoner.

Retten til land og vann
Kombinasjonen av ulike aksjoner og krav rettet mot aktører på ulike nivåer, både i det brasilianske politiske systemet og internasjonalt, har bidratt til at demningsprosjektet Tijuco Alto har blitt satt på vent i nesten 30 år. Selv om avhandlingen belyser mulighetene for quilombolaer til å påvirke politiske beslutninger, peker den også på begrensningene for lokal medvirkning og kollektiv handling på grunn av mektige aktører som vil opprettholde status quo.

Avhandlingen utfordrer den vanlige polariseringen mellom naturvern og utvikling ved å vise at begge kan være like ekskluderende for enkelte grupper, og argumenterer for at quilombolaers’ rettigheter til land oppfylles. Slik kan de videreføre sine tradisjonelle landbruksmetoder og sine kulturelle praksiser, som også sannsynligvis bidrar til bevaring av biologisk mangfold i områdene der de bor.

Annonsering av disputasen 

Published 31. oktober 2016 - 18:10 - Updated 23. mai 2017 - 19:13