Nye videregående skoler bygges i sentrum og består av mye glass

Transparens og sentral plassering kjennetegner nye videregående skoleanlegg. En doktoravhandling diskuterer argumentene for denne utviklingen.

Nye videregående skoler bygges i sentrum og består av mye glass

Else Margrethe Lefdal disputerer 3. juni 2016 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «New Secondary School Buildings - Transparency, Center Location and User Participation».

Hadeland videregående skole
Hadeland videregående skole
Foto
Else Margrethe Lefdal

De siste årene er det bygget mange nye videregående skoler i Norge, og flere er under oppføring eller planlegging.  Særlig to utviklingstrekk ved nye videregående skoler er interessante: økt bruk av innvendige glassvegger og sentrumslokalisering. Dette er fysiske forhold ved skolene som kan ha betydning for undervisning, læring og trivsel.

I doktorgradsarbeidet sitt har Else Margrethe Lefdal studert argumentene som benyttes for sentrumslokalisering og transparens i nye videregående skoler. I tillegg til å øke kunnskapen om forhold ved det fysiske miljøet som kan ha innvirkning på læring, er det viktig å rette fokus mot brukermedvirkning som et positivt bidrag i planleggingen av nye skoleanlegg. Arbeidet har gitt innsikt i hvilke argumenter som fremmes for de to utviklingstrekkene, og i hva som kan innvirke på avgjørelser som tas i planprosessene for nye skoleanlegg. Transparens i byggene eller sentrumslokalisering er ikke entydig positivt eller negativt, men kan sees fra ulike perspektiver.

Åpenhetstrender
Prinsipper om åpenhet og transparens kan sees i sammenheng med trender i samfunnet. Åpenhet kan være bestemt på forhånd av politikerne og skoleeierne og videreført i styringsdokumenter som grunnlag for prosjektering av skoleanlegg. Arkitektene møter disse kravene med utstrakt bruk av glass i bygningene. Ønsket om innsyn er et sentralt argument for valg av transparente glassvegger og forklares med behov for kontroll og oversikt, gjerne for å forhindre uro eller mobbing. Utstrakt bruk av glassvegger begrunnes også med fordeler knyttet til synliggjøring og mål om økt samarbeid, inkludering, verdsetting og forståelse for ulike fagområder.

Sentrumslokalisering av videregående skoler kan gi flere positive synergieffekter, både når det gjelder sambruk/flerbruk og miljø. For eksempel vil en sentral plassering hvor flest mulig kan gå, sykle eller benytte kollektivtilbud til skole og jobb være gunstig for miljøet. Det finnes også argumenter for sentrumslokalisering som viser til utdannings­kvalitet og pedagogiske hensyn. Enkelte argumenter er for øvrig forankret i synergi­effekter som mest tjener eksterne brukere og aktører utenfor skolen.

Brukermedvirkning i planleggingsprosessen
Det finnes formulerte mål om brukermedvirkning, men arkiverings­praksisen vedrørende innspill fra brukerne kan forbedres. Det ser ut til at det tas bestemmelser om fysiske løsninger med utstrakt bruk av glass i skoleanlegget, uten at drøftinger med brukergruppen er arkivert. Hvor åpent og transparent det er i skoleanlegget kan ha betydning for lærernes og elevenes arbeidshverdag. Hvis det er slik at alt som ansees som viktig arkiveres, kan manglende arkivering forklares med at brukergruppen tillegges mindre verdi. En etablert praksis knyttet til når i prosessen brukerne deltar kan være en del av forklaringen. Det er mulig at det ikke alltid er like lett å legge forholdene til rette for bruker­medvirkning, eller at prosedyrene for å ivareta brukergruppens interesser og rettigheter ikke er gode nok.

Funnene i avhandlingen vil være til nytte for videre forskning på utforming av fysiske læringsmiljøer som er bra for elevenes læring og trivsel. I en større sammenheng kan arbeidet bidra med kunnskap som har betydning for praksisfeltet, og for planlegging og utforming av fremtidige skoleanlegg for videregående opplæring.

Annonsering av disputasen

 

 

Published 27. mai 2016 - 9:16 - Updated 23. mai 2017 - 19:13