Selungeroboten Paro er bra for personer med demens

Roboter i demensomsorgen kan skape engasjement og bedre sosialt samspill i tillegg til redusert medikamentbruk. Dette kan bety bedre helse og livskvalitet for personer med demens.

Selungeroboten Paro er bra for personer med demens

Nina Jøranson disputerer 13. mai 2016 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «Emotional robots as health promotion in dementia care – group activity with a seal robot in nursing homes».

I det siste har demensomsorgen endret seg mot å stimulere sosiale, personlige og fysiske ressurser hos hver enkelt for å fremme helse og velvære. En slik praksis utfordres imidlertid ofte av beboernes adferd. Det kan være symptomer på uro og sinne (agitert adferd), og det kan være depresjon eller inaktivitet som utfordrer motivasjonen til å gjennomføre daglige aktiviteter. Slike symptomer behandles ofte med psykofarmaka som også påvirker livskvaliteten negativt.

Folk lever lenger enn før og flere får demens, samtidig som økningen i helsepersonell i eldreomsorgen ikke er tilstrekkelig. Dette har ført til utvikling av velferdsteknologi som kan bidra til økt selvstendighet og trygghet for beboerne og samtidig gi sosial stimulering.

Effekter av velferdsteknologi på sykehjemsbeboere med demens
Målet med Nina Jøransons doktorgradsarbeid var å undersøke mulige effekter av intervensjon med selungeroboten Paro i gruppeaktivitet for personer med demens. Hun ønsket å studere Paros innvirkning på agitert adferd, depresjon, bruk av medisiner og livskvalitet. Intervensjonsstudien ble gjennomført i 2013 og 2014.

Ti skjermede enheter fordelt på tre fylker deltok, og det var seks personer fra samme enhet i hver gruppe.  Deltagende enheter ble trukket til intervensjon med Paro-aktivitet eller til å være med i kontrollgruppa, som hadde «treatment as usual».  30 minutters Paro-aktivitet med pleier ble gjennomført to ganger i uka gjennom 12 uker.

Hver Paro-gruppe ble filmet i uke 2 og uke 10 for å analysere adferd som oppsto under samspill med Paro og for å se endring av adferd over tid. Paro tiltrakk seg raskt oppmerksomhet, skapte engasjement og økte det sosiale samspillet i gruppa, observert som mer smil og latter mellom deltagerne gjennom hele perioden.

Både agitert adferd og depresjon kan reduseres
Psykometriske tester, målt fra før intervensjonsstart til follow-up etter tre måneder, viste signifikante forskjeller mellom gruppene. Symptomene på agitert adferd og depresjon var redusert i Paro-gruppa, mens agitert adferd var uendret og depresjonssymptomer økende i kontrollgruppa.

Utvikling av sosialt samspill og engasjement har særlig hatt positiv innvirkning på livskvaliteten til deltagere med alvorlig demens i tillegg til å redusere bruken av psykofarmaka. Samme effekt kunne ikke spores på de med mild eller moderat demensgrad fordi de i utgangspunktet hadde bedre livskvalitet.

Annonsering av disputasen

Published 31. oktober 2016 - 18:09 - Updated 23. mai 2017 - 19:14