Klimatilpasning kan opprettholde sosial ulikhet i utviklingsland

Dagens klimatilpasningstiltak i utviklingsland kan bidra til å øke sosiale ulikheter og dermed forsterke heller enn å redusere lokal sårbarhet for klimaendringer. Klimatilpasning må derfor betraktes som en sosiopolitisk prosess som skal endre de grunnleggende årsakene til sårbarhet.

Klimatilpasning kan opprettholde sosial ulikhet i utviklingsland

Sigrid Nagoda disputerer 11. mars 2016 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «Reproducing Vulnerability through Climate Change Adaptation? Policy Processes, Local Power Relations and Food Insecurity in North-Western Nepal».

Ifølge FNs klimapanel vil en 2-graders økning i global temperatur få dramatiske konsekvenser for billioner av mennesker i verden, spesielt i utviklingsland. Klimaendringer forverrer allerede eksisterende kriser i sårbare områder, og hjelpeorganisasjoner og utviklingsprosjekter må øke innsatsen for å redusere skadevirkningene. Til tross for flere tiår med utviklingshjelp, er det likevel slik at folk mange steder er særlig utsatt for klimaendringer, og utviklingshjelpen er blitt kritisert for ikke å ta hensyn til den politiske dynamikken som bidrar til at det i utgangspunktet er store forskjeller i sårbarhet i lokalsamfunnene.

Hva kreves for å endre de grunnleggende årsakene til sårbarhet som også forsterker sårbarheten for   klimaendringer i et lokalsamfunn? Dette ønsket Sigrid Nagoda å finne ut av i doktorgradsarbeidet sitt.

Klimatiltak kan forsterke eksisterende sårbarhet 
Avhandlingen hennes baserer seg på empiriske data fra feltarbeid i fire landsbyer i det vestlige Nepal. Landets klimatilpasningspolicy benyttes som case for å vise hvordan tilpasningskapasitet bygges opp ved hjelp av apolitiske og teknokratiske tiltak uten at maktrelasjoner i lokalsamfunnet tas i betraktning. Maktrelasjoner bidrar til at noen husholdninger er mer sårbare enn andre, og siden klimatilpasningstiltak utgjør en del av husholdningenes sårbarhetskontekst, kan slike tiltak heller forsterke enn redusere allerede eksisterende sårbarhetsmønstre.

Nagoda benytter husholdningers matsikkerhet for å vurdere hvilke konsekvenser ulike klimatilpasningstiltak har for lokal sårbarhetsdynamikk. Studien er et bidrag til det ferske forskningsområdet tilpasningspolitikk og plasserer klimatilpasning i en bredere utviklingsdebatt om hvordan ulike sosiale, politiske, økonomiske og miljømessige prosesser sammen bidrar til å utforme lokale sårbarhetskontekster.

Avhandlingen framholder at dersom det skal bygges langsiktig tilpasningskapasitet mot klimaendringer, så må eksisterende utviklingsparadigmer i større grad utfordres. Policyutformingen må forstås som en sosiopolitisk prosess som skal endre de grunnleggende sårbarhetsfaktorene, og den må ta mer hensyn til kunnskapen og interessene til de mest sårbare husholdningene slik at disse kan utfordre de sosiale maktstrukturene som i dag begrenser deres utviklingsmuligheter.

Annonsering av disputasen

Published 31. oktober 2016 - 18:08 - Updated 23. mai 2017 - 19:14