Bedre geitemelk med avlstiltak og god fôring

Økt fokus på avl, fôring og helse har hevet kvaliteten og smaken på geitemelka betydelig de siste årene. Norsk geitemelk er nå et høyverdig råstoff som er utmerket til produksjon av ost.

Bedre geitemelk med avlstiltak og god fôring

Ragnhild Aabøe Inglingstad disputerer 4. mars 2016 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «Quality of Norwegian goat milk for cheese production».

Ut på beite

Ut på beite

Foto
Ragnhild Aabøe Inglingstad

Ostetyper som Chevrè og Feta er etterspurt av norske forbrukere, men den stramme smaken av geitemelk er ikke populær. Meieriene har hatt problemer med osteproduksjonen fordi melka har hatt ujevn kvalitet. Dette skyldes i første rekke svake løpningsegenskaper i norsk geitemelk, pluss at sammensetningen av frie fettsyrer har forårsaket dårlig smak på melka.

Geita er et nasjonalt symbol som gjør en viktig jobb når det gjelder bevaring av et åpent kulturlandskap. Geitemelk bidrar dessuten til at forbrukerne får et større mangfold av meieriprodukter å velge blant. Derfor er det viktig å finne ut hvordan kvaliteten på geitemelka kan bli bedre og jevnere. Dårlig næringstilgang på utmarksbeite og en spesiell genvariant hos norske geiter har vært ansett som årsak til den ujevne og tidvis svake kvaliteten på geitemelka. Det arbeides derfor med å kartlegge faktorer som påvirker melkekvaliteten og hvordan kvaliteten kan forbedres gjennom fôring og avl.

Studier av gener, ulike beitetyper og fôrtilsetninger
I doktoravhandlingen sin har Ragnhild Aabøe Inglingstad studert hvordan kvaliteten på geitmelk påvirkes av ulike beitetyper (innmarks-, utmarks- og fjellbeite) og av ulike typer oljetilsetning i fôret. I tillegg undersøkte hun hvordan en spesiell genvariant som har vært utbredt hos norske geiter, påvirker melkekvaliteten og ystingsegenskapene. Studien var en del av prosjektet «Kvalitetsmjølk for kvit geitost», et tverrfaglig samarbeid mellom bl.a. NMBU, Bioforsk, TINE og Norsk sau og geit.

Geiter som beitet i utmark og på fjellet hadde like god melkekvalitet som geiter på innmarksbeite. Men genotypen til geita og laktasjonstidspunkt, om det var tidlig, midt i eller sent, hadde betydning for melkekvaliteten. Geiter som hadde to kopier av det spesielle genet i arvestoffet, produserte melk med svakere ystingsegenskaper enn geiter med bare en utgave av genet. Melk fra geiter som fikk rapsolje i kraftfôret, hadde bedre kvalitet enn melk fra geiter som fikk fôr tilsatt palmeolje. Rapsolje endret sammensetning av fettsyrer i melka i en gunstig retning.

Fjellbeite og norskprodusert rapsolje bra for melkekvaliteten
Arbeidet konkluderer med at norske geiter fremdeles bør beite i utmark og på fjellet i sommermånedene, og at palmeolje i kraftfôret bør erstattes med rapsolje siden smaken på melka ble bedre med denne oljen som fôrtilsetning. At raps dyrkes i Norge og at rapsoljen produseres på norske ressurser, er også et godt argument for å benytte rapsolje i fôret til norske melkegeiter.

Effektiv utvelgelse av avlsgeiter de siste årene har ført til en kraftig reduksjon av den spesielle genvarianten som har gitt geitemelka negative egenskaper. Avlstiltakene, sanering av noen kroniske smittsomme sykdommer og økt fokus på bedre fôring har resultert i geiter som produserer melk av høy kvalitet som smaker godt og som egner seg godt til osteproduksjon.

Annonsering av disputasen

Published 26. February 2016 - 9:01 - Updated 23. mai 2017 - 19:15