Bærekraftig kystfiske i Afrika

Bærekraftig utnyttelse av kommersielt viktige fiskearter ved korallrev er mulig hvis økologiske og sosiale aspekter ved fiskeriene sees i sammenheng. Det forutsetter god informasjonsutveksling mellom fiskere og forskere.

Bærekraftig kystfiske i Afrika

Arbeidet

Lydia Gaspare Kanyairita disputerer 15. januar 2016 for graden ph.d. ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen "Linking ecological and social elements to sustain coral reef fisheries: A case of groupers [Epinephelidae] in Mafia Island, Tanzania".

Globalt press, økt eksport av marin fisk og lokal misnøye med verneområder medfører endringer som undergraver bærekraftige kystfiskerier utenfor Afrika. Kunnskapen om kommersielt viktige fiskearters biologi og økologi er mangelfull, og det er få empiriske bevis for hvordan en forvaltningspraksis med vernede områder påvirker økologiske og sosiale aspekter ved fiskeriene.

Lydia Gaspare Kanyairita har studert utvalgte fiskerier av Epinephelinae (en gruppe abborfisker) ved Mafia-øya i Tanzania. Hun har sett på sammenhenger mellom økologiske og sosiale elementer som påvirker hvor bærekraftig dette fisket er. Målet var å finne vitenskapelige bevis som understøtter bærekraftig fangst av Epinephelinae, en predator som spiller en viktig økologisk rolle i korallrevenes økosystemer. Fisken har høy salgspris og er utsatt for overfiske på grunn av sterk kommersiell utnytting, og den er særlig sårbar fordi den har lang levetid, sen modning og gyteansamling.

Lokalkunnskap og vitenskapelig kunnskap utfyller hverandre
Kanyairita har undersøkt Epinephelus malabaricus’ seksuelle modenhet og i tillegg evaluert sammenhengen mellom fiskestørrelse, fiskeutstyr og fangstdybde. Resultater fra visuelle undervannstellinger ble brukt for å vurdere endringer i Epinephelinaes økologiske egenskaper (kroppsstørrelse, tallrikhet) etter opprettelsen av Mafia Island Marine Park (MIMP). Resultatene ble sammenlignet med fiskernes oppfatninger som kom fram gjennom intervjuer med nøkkelinformanter, gruppesamtaler, direkte observasjoner og uformelle diskusjoner.

E. malabaricus er en stor art som ofte fanges av småskalafiskere, og undersøkelsene viste at alle eksemplarer større enn 90 cm var hannkjønn. Resultater fra undervannstellingene viste ingen endring i fiskestørrelse, noe som ikke samsvarte med fiskernes oppfatninger. Men for antall fisk var fiskernes syn sammenfallende med data fra undervannsmålingene: en nedgang i antall fisk. Dette viser at det er viktig å se informasjon fra fiskerne og vitenskapelige data i sammenheng for å understøtte god forvaltning. Fiskernes økologiske kunnskap om Epinephelinae og konvensjonell vitenskapelig kunnskap utfyller hverandre.

Studier av to lokalsamfunn
Kanyairita studerte to fiskerisamfunn: Juani og Kiegeani. Bosted og fiskeutstyr påvirket fiskernes oppfatning av verneområdene. Juani-fiskere følte seg mer berørt av vernetiltakene enn fiskere fra Kiegeani fordi restriksjoner på garnfiske var uheldig i Juani hvor garnfiske er en viktig fangstmetode. Fiskernes deltakelse i planlegging og implementering av et marint verneområde økte sjansen for at de skulle se det som positivt for eget fiske. Deltakelse i håndheving av verneområdets regelverk førte ikke til større aksept for området. Manglende bruksrettigheter til produktive fiskeområder, samt utstyrsrestriksjoner, er årsakene til konflikten mellom MIMP og fiskerne.

Arbeidet viser at en sammenstilling av informasjon fra forskjellige kilder styrker en bærekraftige utnyttelse av fiskeriressurser. Avhandlingens viktigste bidrag er beviset på størrelsen av kjønnsmoden E. malabaricus, hvordan fiskernes økologikunnskap og vitenskapelig kunnskap utfyller hverandre og verdien av at fiskernes forstår hva endringer i forvaltningspraksis betyr. Studien anbefaler en integrering av fiskernes kunnskap og konvensjonell kunnskap da dette vil styrke lokalsamfunnenes deltakelse i forvaltningen av korallrevenes fiskeriressurser.

 

 

Published 12. januar 2016 - 10:47 - Updated 23. mai 2017 - 19:15