Endringer i arealbruk og arealdekke i nedslagsfeltet til Lake Hawassa i Etiopia

  • Nigatu Tedo i skoglandskap
    Foto
    Nigusu Getachew

Menneskenes bruk av naturressurser har hatt stor innvirkning på utformingen av det biofysiske miljøet rundt Lake Hawassa. En doktoravhandling viser dynamikken bak den pågående endringen av landskapet, og peker også på tiltak for å oppnå en bærekraftig forvaltning av naturressursene i området.

Endringer i arealbruk og arealdekke i nedslagsfeltet til Lake Hawassa i Etiopia

Nigatu Wondrade Tedo disputerer 15. desember 2015 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen "Analysis of land use / land cover change dynamics and underlying driving forces in the Lake Hawassa Watershed, Ethiopia, based on satellite remote sensing, GIS and field investigations".

Nedbørsfeltet til Lake Hawassa i Central Rift Valley, er et av de mest sårbare områdene i Etiopia med hensyn til miljø. Rask befolkningsvekst medfører avskoging for mer jordbruks- og beiteland, og dette legger press på naturressursene i regionen. Tilgang til korrekt og oppdatert informasjon om endringene i arealbruk og arealdekke er nødvendig for å utforme strategier som kan begrense bruken av naturressursene, og Nigatu Tedo har gjennom doktorgradsarbeidet sitt innhentet biofysiske data for dette området i Etiopia.

Arbeidet besto i å fremstille arealdekningskart over endringer i undersøkelsesperioden (1973 – 2011), klassifisering av bildedatasett for å bestemme omfanget av bebygde områder, samt beregning av biomasse over bakken (AGB) og vurdering av biologisk mangfold. Sammenstillingen av feltdata og supplerende data fra satellittfjernmåling gjorde det mulig å bestemme endringene i arealbruk og arealdekke som har funnet sted i løpet av det 38 år lange tidsrommet.

Omfattende menneskeskapte endringer
De menneskeskapte landskapsendringene var svært omfattende, og menneskeskapte biotoper erstattet store deler av de naturlige biotopene. Det dominerende arealdekket var dyrket mark, som økte med nesten 13% i tidsrommet. Økningen i dyrket areal gikk mest ut over områder med skog og områder med varierende tetthet av trær, busker og kratt. Lake Cheleleka tørket ut og ble til leirslette og gresskledd myr, og det utfordrer bevaring av biologisk mangfold. Befolkningsvekst og utbredt fjerning av vegetasjon førte til alvorlig utarming av jorda.

Overvåking og kartlegging av bymessig bebyggelse i Hawassa City, viste at området med slik bebyggelse hadde hatt en økning på 234,5%, med en årlig vekstrate på 9,8% mellom 1987 og 2011. Graden av vekst i områder med bymessig bebyggelse ble mer enn fordoblet i løpet fra 1999-2011 på grunn av bedring i økonomien.

Størst varige endringer i skogsområdene
Omlag 38,2% av det totale arealet ble utsatt for endring i arealdekning i perioden 1973 – 2011, med størst varig endring i skogsarealene. Overgangen fra vegetasjonsdekke til dyrket mark og bebyggelse var lite gunstig for miljøet, noe uttørringen av Lake Cheleleka med et betydelig tap av biologiske mangfold er et eksempel på. Størstedelen av økningen i bebygd areal ble tatt fra jordbruksområder..

Doktorgradsarbeidet har påvist hvordan menneskenes overdrevne bruk av naturressurser har hatt stor innvirkning på utformingen av det biofysiske miljøet.  Resultatene fra endringskartleggingen førte ikke bare til en bedre forståelse av dynamikken bak den pågående endringen av landskapet, men viste også til tiltak som må gjennomføres for å oppnå en bærekraftig forvaltning av naturen.

Published 31. oktober 2016 - 18:04 - Updated 23. mai 2017 - 19:16