Prestasjonsegenskaper hos nordiske ridehester

Oppdrettere og avlsorganisasjoner må få bedre verktøy til arbeidet med å avle fram bedre ridehester med riktig eksteriør og bedre prestasjoner.

Prestasjonsegenskaper hos nordiske ridehester

Siri Furre disputerer 11. desember 2015 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen “Genetic analyses of performance traits in the Nordic riding horse populations and the possibilities of future joint genetic evaluation”.

Det er viktig med forskning på hvordan beregning av avlsverdi for potensielle avlshester kan forbedres. I doktorgradsarbeidet sittharSiri Furre undersøkt om det var mulig å gjennomføre felles avlsvurderinger i de fire nordiske ridehestpopulasjonene basert på slektskap mellom dem og likhet i målte egenskaper. De fire ridehestpopulasjonene er Dansk Varmblod, Finsk Varmblod, Norsk Varmblod og Svensk Varmblod.

I tillegg var det viktig å undersøke hvordan en felles avlsvurdering ville påvirke antall hingster med offisielle avlsverdier og sikkerheten på avlsverdiene for disse hingstene. Nødvendige genetiske parametere ble beregnet ved hjelp av tester av unghester, f.eks. eksteriør, og prestasjoner i konkurranser.

Lite innavl blant nordiske ridehester
De nordiske ridehestpopulasjonene viser seg å ha sterke genetiske bånd og totalt sett består de nordiske stambøkene i hovedsak av genetisk materiale av tysk, nederlandsk og svensk opphav. I tillegg er Engelsk Fullblod en stor bidragsyter i alle populasjonene. Innavlsnivået i de nordiske populasjonene er ekstremt lavt.

Ved å gjennomføre felles avlsverdiberegninger for hingster, mangedobles antall hingster som kan få offisielle avlsverdier i stambøkene. Avlsverdienes sikkerhet øker med inkludering av informasjon fra flere stambøker. 

Resultater fra arbeidet viser at de nordiske ridehestpopulasjonene har et tett slektskap. Dessuten er egenskapene likt definert i ulike land. Felles nordisk avlsvurdering i de nordiske populasjonene er absolutt mulig. Alle fire populasjonene vil tjene på et slikt samarbeid, hovedsakelig fordi de får en mer presis rangering av avlsdyr, kan publisere avlsverdier for flere hingster spesielt og dermed kan øke kvaliteten på den nordiske avlen.

På bakgrunn av dette burde et rutinemessig internasjonalt samarbeid være mulig, forutsatt at stambøkene ønsker et slikt samarbeid.

 

Published 8. desember 2015 - 12:19 - Updated 23. mai 2017 - 19:16