Godt stell er bra for kalvevelferden i melkeproduksjonen

  • Ellinsen-Dalskau med søt liten kalv
    Foto
    Camilla mellemstrand, Norsk Landbruk

Kalvers velferd kan påvirkes på et overordnet nivå gjennom lover, regler og tradisjoner, og på et individuelt nivå gjennom den enkelte bondes avgjørelser og handlinger. 

Godt stell er bra for kalvevelferden i melkeproduksjonen

En doktoravhandling bidrar med kunnskap om kalvevelferd og hvilken betydning driftsopplegg og stell har for dyrevelferdsnivået.

Kristian Ellingsen-Dalskau disputerer 15. desember 2015 for graden ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen «The impact of management on dairy calf welfare».

Dyrevelferd i økologisk vs. konvensjonell melkeproduksjon
Økologisk produksjon har gjennomgående strengere minimumskrav for hold av dyr og har derfor andre forutsetninger for drift og stell sammenliknet med konvensjonell produksjon. For å undersøke om regelverk er tilstrekkelig for å sikre et høyere nivå av dyrevelferd, ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant norske veterinærer og landbruksrådgivere. De som svarte, vurderte hovedsakelig nivået på kalvehelse og -velferd som likt for dyr i økologisk og konvensjonell melkeproduksjon. Dette tyder på at avgjørelsene og prioriteringene bonden gjør på individnivå har større innvirkning på kalvevelferden enn driftssystemet.

Røkters betydning
For å undersøke den individuelle røkters innvirkning på dyrevelferd, ble det gjennomført en studie der bondens håndteringsstil ble sett i sammenheng med kalvenes atferd og sinnsstemning. Resultatene viste at røktere med en positiv håndteringsstil hadde kalver som viste mer positiv atferd og sinnsstemning og vice versa. Ettersom kalvenes atferd og sinnsstemning er direkte forbundet med nivået av dyrevelferd, viser resultatene at røkter påvirker dyrevelferden gjennom sin oppførsel overfor dyra, og det understreker viktigheten av god dyrehåndtering.

Røkterens utføring av stellrutiner kan også ha stor innvirkning på kalvevelferden. To slike prosedyrer ble undersøkt nærmere.

Rutiner med stor innvirkning på kalvevelferden
Den første prosedyren som ble undersøkt var måten kalven skilles fra kua på. I økologisk melkeproduksjon skal ku og kalv få være sammen de første dagene etter fødsel. Separasjon av ku og kalv som har knyttet seg til hverandre er svært stressende for dyrene. Tidligere forskning på kjøttfe har imidlertid vist at begrenset fysisk kontakt (uten mulighet for diing) mellom ku og kalv etter separasjon kan redusere stressnivået, sammenliknet med om de ikke får ha slik kontakt. Våre resultater tyder på at dette også gjelder NRF-kalver. Derimot ga metoden ingen påviselig reduksjon i stressatferden hos kuene.

Den andre prosedyren som ble undersøkt var melkefôring av kalv. Det er en utbredt oppfatning at kalven ikke skal ha mer enn omkring 2 liter melk per måltid, noe som i praksis fører til at mange kalver totalt sett får mindre melk enn de burde. Dersom større volumer gis, frykter man at melk renner inn i vomma og fører til fordøyelsesbesvær og redusert tilvekst. Denne oppfatningen ble utfordret ved at kalvene fikk drikke store porsjoner kroppsvarm melk fra smokkflaske.

Melken var iblandet røntgenkontrast, og røntgenbilder ble tatt før, under og etter inntak. Til tross for store volumer, kunne det ikke påvises melk i vomma, alt havnet i løpemagen slik det skal. Det ble heller ikke observert atferd som indikerte kolikksmerter som resultat av de store melkemengdene. Disse resultatene indikerer at bønder som vil gi kalvene sine mer melk, kan gjøre det ved å øke måltidsstørrelsen, ikke nødvendigvis gjennom å introdusere et ekstra måltid.

Doktorgradsarbeidet ble utført ved Veterinærinstituttet (VI), men forskere ved NMBU, NIBIO (tidl. Bioforsk), Aarhus Universitet og Monash University har vært sentrale samarbeidspartnere.

 

Published 2. desember 2015 - 10:06 - Updated 23. mai 2017 - 19:16