Restråstoff fra laks betyr bedre oppvekst for grisunger og kyllinger

Enzymatisk hydrolyse av restråstoff fra laks gir høyverdig protein for tilsetning i husdyrfôr. Det betyr også bedre utnyttelse av restråstoff og økt bærekraft i både akvakultur og husdyrproduksjon.

Restråstoff fra laks betyr bedre oppvekst for grisunger og kyllinger

Margareth Opheim disputerer 4. desember 2015 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen “Hydrolysis of Atlantic salmon (Salmo salar) rest raw materials Influence of process conditions and evaluation of hydrolysate in diets for broiler chickens and piglets”.

Norge produserer årlig 1,3 millioner tonn Atlantisk laks. Etter sløying og filetering er det igjen 336 000 tonn restråstoff som ikke kan brukes til menneskemat. Dette restråstoffet inneholder mye protein av svært høy kvalitet som kan utnyttes bedre enn i dag. Nå blir omtrent 50% av restråstoffet syrekonservert til lakseensilasje og brukes som råvare i fôrindustrien. Imidlertid er det mulig å produsere mer høyverdige produkter av restråstoffet med mer skånsom og styrt prosessering. Ved hjelp av teknologiske løsninger som enzymatisk hydrolyse er det mulig å skille ut høyverdig protein fra dette materialet og utnytte det på en bedre måte enn i dag.

Ved enzymatisk hydrolyse blir proteinet brutt ned til små peptider og frie aminosyrer i en vandig løsning som kalles lakseproteinhydrolysat. Det viser seg at hydrolysater som inneholder peptider blir absorbert mer effektivt i tarmen enn både intakt protein og frie aminosyrer. I tillegg har marine peptider potensielle funksjonelle og bioaktive egenskaper.

Restråvare med høy næringsverdi
Det overordnede målet med Margareth Opheims doktorgradsarbeid var å utvikle en proteinråvare basert på restråstoff fra lakseoppdrett, og at denne råvaren skulle ha en høyere næringsverdi enn fiskemel som tradisjonelt brukes i fôr til kylling og smågris.

Gjennom studien har Opheim funnet ut at lakserestråstoff som tradisjonelt har lav verdi, kan utnyttes på en effektiv måte ved kontrollert håndtering under hele prosessen fra slakt via enzymatisk hydrolyse og til separasjon av ulike næringsstoffer. Hun fant også at sammensetningen av proteinfraksjonen (lakseproteinhydrolysatet) reflekterte sammensetningen i lakserestråstoffet og at naturlige enzymer i slo er tilstrekkelig for en effektiv hydrolyse av restråstoff som inneholder slo. Tilsetting av kommersielle enzymer er derfor ikke nødvendigvis økonomisk lønnsomt i en industriell hydrolyse.

Bedre tarmutvikling hos smågris og kyllinger
Kylling og smågris er utsatt for fordøyelsesforstyrrelser og redusert vekst i løpet av de første 14 dagene etter henholdsvis klekking og avvenning. Lakseproteinhydrolysat i fôr til slaktekylling ga økt tilvekst de første 10 dagene etter klekking. Det resulterte også i bedre tarmutvikling i de fremre delene av tarmen sammenlignet med kylling som fikk et fôr basert på planteproteiner. Hos smågris ga ikke laksehydrolysat noen økt tilvekst, men også her var tarmutviklingen bedre hos gris som ble fôret med lakseproteinhydrolysat enn hos de som fikk planteproteinbasert fôr.   

Studiet har vist at det er mulig å utnytte restråstoff fra oppdrettsnæringen på en bedre måte enn det tradisjonelt gjøres i dag, og at lakseproteinhydrolysat kan være en viktig proteinråvare i husdyrproduksjonen. Lakseproteinhydrolysat har positive effekter på tarmutviklingen hos både kylling og gris i tillegg til at det gir økt tilvekst og bedre fôrutnyttelse hos kylling. Bedre utnyttelse av restråstoff er og vil bli viktig fremover for å øke bærekraften i både akvakultur- og husdyrnæringen.

 

Published 26. november 2015 - 13:26 - Updated 23. mai 2017 - 19:16