Infeksjon med Salmonid alphavirus: samspill mellom virus og vert

Studier av laksens forsvar mot viruset som forårsaker pancreas disease og samspillet mellom vert og virus har gitt bedre innsikt i kroppens reaksjon på viruset. Dette gir et grunnlag for forbedring av vaksiner mot sykdommen.

Infeksjon med Salmonid alphavirus: samspill mellom virus og vert

Cheng Xu disputerer 6. november 2015 for graden ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen «Immune response of Atlantic salmon against SAV-3 infection with emphasis on Type I IFN responses».

Salmonid alphavirus (SAV) er årsaken til pancreas disease (PD) som er et alvorlig problem i oppdrettav laks og ørret i Europa. Smittsomme virussykdommer i akvakultur kontrolleres mest effektivt med vaksinasjon. Utvikling av nye og bedre vaksiner avhenger av grunnleggende kunnskaper om immunresponsene som gir beskyttende immunitet mot et spesifikt virus. Når det gjelder SAV-3-infeksjoner hos atlantisk laks, er ikke dette forstått i detalj verken for medfødte eller ervervete immunresponser.

Samspill virus/vert
Det overordnede målet med doktorgradsarbeidet til Cheng Xu var å undersøke immunresponsen som induseres av SAV-3 etter naturlig infeksjon og vaksinasjon av laks. Arbeidet er viktig for å forstå samspillet mellom virus og vert og hvilke mekanismer vertens immunsystem benytter for å beskytte seg mot sykdommen.

Xu har særlig studert immunresponser knyttet til interferon type I (IFN I). IFN I er et signalprotein som produseres og frigis av virusinfiserte celler og som stimulerer til produksjon av stoffer som hemmer virusets evne til å formere seg. Interferonet inngår i det medfødte immunforsvaret og ser ifølge Cheng Xu’s studier ut til å spille en nøkkelrolle i beskyttelsen mot infeksjon med SAV-3 in vitro. Viruset har imidlertid utviklet mekanismer som kan motvirke eller omgå forsvarstiltakene som er indusert av IFN I.

Cheng Xu har også undersøkt ervervede immunmekanismer mot SAV-3- infeksjon hos atlantisk laks. Laks ble vaksinert med en inaktivert helvirusvaksine og to sub-enhetsvaksiner (E1 og E2), pluss en DNA-vaksine. Sub-enhetsvaksiner inneholder isolerte proteiner (antigener) fra viruset, men mangler virusets arvestoff.

Vaksiner som gir antistoffbasert immunitet beskytter best
Laks som var vaksinert med helvirusvaksine og sub-enhetsvaksiner viste seg å være bedre beskyttet mot pancreas disease enn laks som hadde fått DNA-vaksine. De førstnevnte vaksinene induserte dannelse av påvisbare virusnøytraliserende antistoffer i blodet, og dette tyder på at beskyttelsen mot SAV-3 er basert på antistoffer og ikke på cellulær beskyttelse (T-lymfocytter) som induseres av DNA-vaksiner. Et interessant funn var også at den inaktiverte helvirusvaksinen ga bedre beskyttelse enn sub-enhetsvaksinene til tross for lavere antistoffdannelse mot E1 og E2 enn sub-enhetsvaksinene resulterte i.

Helvirusvaksinen som inneholder viruset arvestoff, ga en eksellent beskyttelse og beskyttelsen ser ut til å være knyttet til interaksjon med vertens «virus-sensor-mekanismer» som igjen styrker immunresponsen. Disse mekanismene viser seg å være signalmekanismer som er avhengige av mønstergjenkjennelsesreseptorer (TLR7/8). Funnene i avhandlingen er et grunnlag for å videreutvikle vaksiner som kan gi effektiv beskyttelse mot pancreas disease.

 

 

Published 31. oktober 2016 - 18:02 - Updated 23. mai 2017 - 19:17