Om å se skogen for bare enkelttrær – bedre beregning av biomasse i bjørkeskog

En ny doktoravhandling gir bedre tall for å estimere biomasse av bjørketrær i Norge.

Om å se skogen for bare enkelttrær – bedre beregning av biomasse i bjørkeskog

Aaron Smith disputerer 22. oktober 2015 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «Characterizing individual tree biomass for improved biomass estimation in Norwegian forests».

Menneskeskapte utslipp av CO2 og andre drivhusgasser har økt kraftig siden den industrielle revolusjon. Halvparten av disse klimagassutslippene går til luft og havner i atmosfæren, mens rundt en fjerdedel tas opp av havene og en fjerdedel bindes i skog. Store mengder karbon er bundet i skogøkosystemet, og skog utgjør en viktig del av det globale karbonregnskapet. Det er derfor viktig med gode og nøyaktige beregninger av hvor mye karbon som er bundet i trærne i skogen.

Aaron Smith, doktorgradsstipendiat ved NMBU) på Ås, har studert nettopp dette i sitt doktorgradsarbeid. Smith har i detalj studert hvordan vi i enkelttrær kan estimere biomassen, det vil si røtter, stamme, greiner, blader og nåler.

Bedre estimater av skogstrærs biomasse
Noen eksempler på hvordan kunnskapen fra Aaron Smiths doktorgradsarbeid kan komme til nytte er bedre estimater til det norske klimagassregnskapet og forbedrede oversikter over tilgjengelig biomasse fra skog til bioenergiformål. Mange av de tallene som benyttes i Norge i dag til å estimere treslagenes biomasse er utviklet i Sverige. Aaron Smiths nye tall og beregninger er basert på norske forhold, noe som vil gi bedre estimater når biomassen til hele skogarealet i Norge beregnes.

Selve doktorgradsavhandlingen til Aaron Smith består av fire vitenskapelige artikler publisert i internasjonale forskningstidsskrifter. Hver forskningsartikkel tar for seg spesifikke kunnskapshull når det gjelder estimeringen av biomasse for norske skogstrær.

I artikkel 1 har Smith utledet biomassefunksjoner for enkelttrær av bjørk, både når det gjelder hele biomassen over bakken og treets enkelte bestanddeler. Biomassefunksjonene ble testet mot andre funksjoner og data fra Norge og Sverige og har vist seg å være best egnet for fremtidig bruk i det norske karbonregnskapet.

Biomassefunksjoner for hele treet
I artikkel 2 har Smith utviklet biomassefunksjoner for bjørkerøtter og for hele treets biomasse. Også disse funksjoner kan brukes direkte til fremtidig karbonregnskap for norsk skog.

Til nå har de nasjonale estimatene av bjørkas biomasse vært preget av en del usikkerhet. Usikkerheten skyldes blant annet variasjon i forholdet mellom tørrvekt og ferskvekt i ulike deler av trestammen. I artikkel 3 har Smith beregnet denne usikkerheten, og funnet at den har liten effekt på de nasjonale estimatene for stammebiomasse. Metodene til å vurdere usikkerheten bør imidlertid tas med i fremtidige anslag for nasjonale biomasseestimater.

Beregning av rotvolum
I artikkel 4 beregnet Smith volumet av trerota og hele rotsystemets tredimensjonale struktur for en rekke grantrær. Dette ble utført ved hjelp av data fra en laserskanner og gjennom kvantitativ strukturmodellering med sylindertilpasning. Beregningene fra laserskannerdata ga nøyaktige anslag over rotsystemets volum.

Til sammen vil Smiths fire vitenskapelige artikler forbedre grunnlaget for estimering av biomasse for norske skogstrær. Metodene fra Smiths doktoravhandling kan dessuten benyttes til å forbedre estimeringen av biomasse i skogstrær også i andre land.

Les mer om tid og sted og gjesteforelesninger http://intern.nmbu.no/ina/artikkel/seminars-climate-change-and-the-great-carbon-push-pull .

Published 15. oktober 2015 - 13:37 - Updated 23. mai 2017 - 19:17