Alternative læringsarenaer kan øke realfagsinteresse

Nytt doktorgradsarbeid argumenterer forat smart bruk av alternative læringsarenaer kan styrke læringsutbytte.

Alternative læringsarenaer kan øke realfagsinteresse

Snorre Nordal disputerer16. oktober 2015 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «Åpenbaringsrom: Rom for deltakelse i realfagsundervisningen».

Trenger flere realister

I kjølvannet av oljekrisen, og det stadig mer presserende behovet for å finne bærekraftige næringsveier som kan erstatte Norges oljeinntekter, har mange samfunnsaktører etterlyst økt realfagssatsning.

Å løfte norske elevers matematikkprestasjoner og å skape en ny kultur for realfag, er dessuten en av den sittende regjeringens uttalt viktigste prioriteringer. I den forbindelse lanserte de senest i august en egen realfagsstrategi.

- Alternative læringsarenaer kan øke læringsutbyttet

Nordals doktorgradsarbeid argumenterer for at læring kan betraktes som en funksjon av elevenes deltakelse, og demonstrerer hvordan alternative læringsarenaer kan utformes og brukes for å øke læringsutbyttet.

- Mange elever sliter med realfagene fordi de oppfattes som abstrakte, og som noe som derfor ikke angår dem. For å møte denne utfordringen har skoleforskere og realfagsdidak­tikere tatt til orde for at undervisningen i større grad enn i dag bør legges til arenaer utenfor klasserommet. Men ekskursjoner er ikke noe mål i seg selv – målet må være å oppsøke eller skape læringsarenaer som er egnet til å berike elevenes læringsprosesser, og slik kan styrke lærings­utbyttet, sier Nordal som til daglig jobber som realfagslærer ved Ski videregående skole.

I doktorgradsarbeidet bruker han to case-studier for å utforske hvilke nye kvaliteter alternative læringsarenaer kan tilføre undervisningen, og når i et undervisningsforløp forskjellige arenaer best kan stimulere elevenes læringsarbeid.

Bruker utstilling og energilaboratorium som caser

- Mine to caser representerer ytterpunkter hva gjelder den fysiske konteksten til en alternativ læringsarena, og kan derved reise noen interessante utviklings­perspektiver for realfagslærere som ønsker å drive ekskursjonsbasert undervisning, sier han.

Den ene casen – referert til som Teateret – tar utgangspunkt i en utstil­ling ved Norsk Teknisk Museum om hjernen og hjerne­forskning, designet som en avantgardistisk kunstinstallasjon av scenekunstneren Robert Wilson. Til denne utstillingen ble det laget omvisnings- og under­visningsopplegg, og Nordal fulgte åttende- og niendeklasse­elever fra fem skoler gjennom forarbeid, omvisning og etterarbeid. Undervisningsopplegget omfattet forarbeid og etterarbeid på skolen, og en timelang omvisning i utstillingen

Den andre casen – referert til som Verkste­det – relaterer seg til et ukelangt vindturbinbyggingspro­sjekt ved NMBUs Energilaboratorium, hvor 24 niende­klassinger samarbeidet i grupper om å bygge vindturbiner og utarbeide en plan for hvordan de kunne gjøre seg selvforsynte med elektrisitet ved hjelp av slike turbiner.

Et viktig funn fra analysen er at forskjellige faser i elevenes lærings­prosess fordrer ulike kvaliteter ved lærings­rommet. Nordal bruker begrepet læringsrom om summen av det ytre, fysiske rommet, og det indre opplevelsesrommet som bygger seg opp i den enkelte elev etter hvert som vedkommende involverer seg i læringsprosessen. Når læringen defineres som en funksjon av elevenes deltakelse, handler det å designe læringsrom om å bygge opp poten­sialer for deltakelse.

Anne Willumsen i labforsøk på VA-teknisk forsøkslaboratorium ved NMBU.

Laboratorieverksted kan være svært nyttig i én fase av læringsprosessen fant Nordal.

Foto
Gisle Bjørneby, NMBU

Ønsker å stimulere til læring og personlig utvikling

- Jeg argumenterer for at Teaterets iscenesatte læringsrom egner seg godt i en innledende fase av et læringsforløp, når elevene skal sette seg i forbindelse med lærestoffet, mens Verkstedets autentiske læringsrom egner seg best i den neste fasen, når lærestoffet skal bearbeides. I den avsluttende fasen, når erfaringene og lærestoffet skal oppsummeres og settes i perspektiv, kan man gjerne være tilbake i klasserommets mer nøytrale atmosfære, forklarer han, og fortsetter:

- Som lærer ønsker jeg å stimulere elevene mine til å lære fagstoff og tilegne seg nyttig kompetanse, men også å utvikle seg som mennesker. Det som kalles transformativ læring handler nettopp om hvordan læring kan påvirke den lærendes identitet og selvforståelse. Jeg introduserer i avhandlingen begrepet åpenbaringsrom, for å beskrive læringsrom som bygger potensialer for slik transformativ, identi­tetspregende læring.

Nordal presenterer videre et forslag til retningslinjer for det han kaller «åpenbaringspedagogikk», som kan være relevant både for dem som skal jobbe med å utvikle alternative læringsarenaer og for realfagslærere.

- Åpenbaringspedagogikken hand­ler om at vi som lærere må møte elevene både med komponistens sans for dramaturgi, og den virtuose musikers sensitivitet for det som oppstår i øyeblikket. Vi skal planlegge og forme lærings­rom og læringspro­sesser, og samtidig ha blikk for hva som skjer i den enkelte elev, og hvordan dette igjen preger læringsrom­met og læringsprosessen, sier han.

Realfag viktig for å møte miljøutfordringer

Nordal mener at både den enkelte lærer, skolen og samfunnet bevisst bør arbeide for å utvikle og ta i bruk varierte læringsarenaer for realfagsundervisningen. Han understreker videre at god realfagsundervisning er spesielt viktig gitt de utfordringene vi står overfor nasjonalt og globalt i dag:

- Realfag er viktig, og vi trenger flere realister. Det norske samfunnet står overfor enorme utfordringer i årene som kommer. Oljenæringens fall kommer samtidig med stadig sterkere bevis for at klimaforandringene er i ferd med å gjøre vår verden ubeboelig. Skal vi som samfunn kunne møte disse sammensatte utfordringene på en god måte, er vi helt avhengige av at befolkningen innehar og er i stand til å bruke realfaglig kunnskap.

Om metodene benyttet i doktorgradsarbeidet:

Doktorgradsavhandlingen er en monografi, basert på casestudier og aksjonsforskning knyttet til naturfagundervisning i ungdomsskolen ved to svært forskjellige læringsarenaer utenfor skolen.

Nordal var selv en aktør i begge casene, og trekker i prosjektet også inn sin egen praksiserfaring fra tidligere arbeid med undervisning og utvikling av alternative læringsarenaer.

De innsamlede kvalitative dataene tar utgangs­punkt i en kombinasjon av observasjon av, og interaksjon med, elever og læringssituasjoner. I tillegg til Nordals egne felt­logger og audiovisuelle opptak fra undervisningen (elevene har blant annet brukt hodekameraer under ekskursjonene), har intervjuer med involverte lærere og elever vært viktige kilder til data.

De to casene er blitt analysert med henblikk på hvilke ulike former for deltakelse som gjør seg gjeldende, og hvordan ulike læringsrom utvikles og struktureres for å fremme deltakelse. Analysen har vært hermeneutisk i den forstand at analyse­verktøyet har blitt utviklet parallelt med datainnsam­lingen.

Published 14. oktober 2015 - 11:23 - Updated 28. november 2016 - 12:52