Forskning på hund kan være nyttig for kreftsyke mennesker

Forskning på kreft hos hund kan bidra til økt forståelse av risikofaktorer, samt utvikling av nye behandlingsmetoder for visse krefttyper hos både hund og menneske.

Forskning på hund kan være nyttig for kreftsyke mennesker

Kristin Paaske Anfinsen disputerer 20. oktober for graden ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen “Epidemiological, aetiological, and prognostic aspects of canine primary bone cancer, with a view to its human counterpart”.          

Osteosarkom er den vanligste formen for benkreft hos både mennesker og hunder. Det er en relativt sjelden kreftform, men viktig fordi den hovedsakelig rammer barn og ungdom; den utgjør omtrent 5% av kreftsykdommene som rammer barn under 15 år. Benkreft er generelt sjelden hos hunder også, men rammer opp til 10% av hunder innen visse raser i løpet av livet. Sykdommen får derfor store konsekvenser for helsen til disse rasene. Alt i alt er osteosarkom vanligere hos hund enn menneske, noe som har ført til bruk av hunder med naturlig forekomst av krefttypen som modeller for tilsvarende sykdom hos mennesker.

Hovedformålet med Kristin Paaske Anfinsens doktoravhandling var å identifisere risikofaktorer for utvikling og progresjon av benkreft hos hunder og mennesker.

Størst risiko hos store hunder
Arbeidet beskriver hvor vanlig benkreft er hos fire hunderaser i Norge, og viser at krefttypen er betydelig vanligere hos irsk ulvehund og leonberger enn hos newfoundlandshund og labrador retriever. Hos leonbergere var det også høy forekomst av benkreft innen samme kull. Videre undersøkte hun om kroppsvekt og vekst har betydning for utvikling av benkreft hos leonbergere. Resultatene antyder at større hunder (målt som kroppsvekt og omkrets ved framkneet) har høyere risiko for å utvikle kreft i skjelettet.

Flere studier har konkludert med at større kroppsvekt eller høyde øker risikoen for benkreft hos mennesker også, men ellers er det få kjente risikofaktorer. En spesiell statistisk metode ble benyttet for å se på forekomsten av benkreft innen hver «fødselsgruppe» eller kohort (personer født innenfor samme tiår) blant et stort antall mennesker i USA som alle hadde blitt diagnostisert med ulike former for benkreft i perioden 1976-2005. Det ble funnet endringer i forekomsten innen visse grupper.

Studier av genuttrykk i svulstvev
Uttrykket av enkelte gener som kan ha betydning for utviklingen av blant annet benkreft ble undersøkt i svulstvev fra hunder med benkreft, pluss i vanlig knokkelvev fra de samme hundene. Det var forskjeller i genuttrykket både mellom svulstvev og vanlig vev, og mellom hunder med relativt lang overlevelse og de med kortere overlevelse.

Resultatene kan bidra til nye behandlingsmetoder
Det ble observert endringer i forekomsten av benkreft hos mennesker innen visse fødselskohorter, og disse funnene har bidratt til å danne nye hypoteser om mulige risikofaktorer for utvikling av sykdommen. Større leonbergere ser ut til å ha høyere risiko for å utvikle benkreft, noe som støtter teorien om at vektbærende stress i vekstperioden representerer en risikofaktor.

Økt forståelse av risikofaktorer kan bidra til utviklingen av nye behandlingsmetoder. Det er imidlertid mer trolig at medikamenter rettet mot spesifikke genetiske forhold ved disse svulstene kan representere slike fremskritt, og funnene i studien av genuttrykk i benkreftsvulster kan bidra i denne sammenhengen. Rasepredisposisjonene og den familiære forekomsten kan være med på å styre videre genetiske studier.

Published 8. oktober 2015 - 14:06 - Updated 23. mai 2017 - 19:18