God klauvhelse kan avles fram

Klauvhelse hos norsk rødt fe (NRF) inkluderes nå i avlsarbeidet for rasen. Dette er bra både for bonden og kua, og også for salget av NRF til utlandet fordi det internasjonalt er økende fokus på klauvhelse.

God klauvhelse kan avles fram

Cecilie Ødegård disputerer 2. oktober 2015 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «Genetic analyses of claw health in Norwegian Red».

Helseegenskaper er avgjørende i avlsarbeidet for norsk rødt fe (NRF) hvis man skal kunne avle fram ei ku som kanskje er verdens friskeste. Klauvhelse er en viktig del av dette. Klauvlidelser betyr dårlig økonomi for bonden fordi behandling av dyra gir økte kostnader og fordi kua kan få redusert melkeytelse. Også med tanke på dyrevelferd er det viktig å ha fokus på klauvlidelser fordi kua opplever at alvorlige klauvlidelser er svært smertefulle.

Informasjon om klauvhelse fra klauvtrimming har vært tilgjengelig siden 2004, men har ikke blitt utnyttet for avlsformål. Derfor har Cecilie Ødegård i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hvordan denne informasjonen om klauvhelse best mulig kan utnyttes i avlsarbeidet. Hun har beregnet hvor arvelige de ulike klauvlidelsene er, pluss at hun har undersøkt genetiske sammenhenger mellom dem. I tillegg har hun studert mulige genetiske sammenhenger mellom klauvlidelser og beineksteriør.

Resultatene fra arbeidet viser at klauvlidelser er arvelige, og at det er mulig å gruppere lidelsene som infeksiøse klauvlidelser og forfangenhetsrelaterte klauvlidelser. Ødegård konkluderer med at den beste måten å forbedre klauvhelse på, er å inkludere klauvlidelser direkte i avlsarbeidet for NRF.

Lite tilgjengelig data om klauvlidelser
Den største utfordringen med klauvlidelsene i forhold til avlsarbeid er imidlertid at de har lav frekvens, pluss at det er lite tilgjengelig data om dem.

Alle klauvlidelsene har lav arvbarhet, og for å få nøyaktige avlsverdier for oksene det avles på, er det viktig at de har mange døtre med informasjon om klauvlidelser.

Per i dag har oksene få døtre med klauvhelseregistreringer, men det er uansett positivt for klauvhelsa å inkludere den i avlsarbeidet nå. Jo mer informasjon som blir rapportert inn, jo mer effektivt vil det kunne avles for god klauvhelse.

Ødegård har også beregnet genomiske avlsverdier for klauvlidelsene ved bruk av en metode som kalles genomisk seleksjon. Genomisk seleksjon utnytter informasjon fra dyrenes genotyper til å beregne slektskapet mellom dyr. Resultatene viste at både informasjon fra genotypen og informasjon fra stamtavlen til dyrene bør brukes når man beregner avlsverdier for klauvlidelser. Det jobbes nå med å få dette på plass i avlsarbeidet for NRF.

Basert på resultatene fra denne doktoravhandlingen tok Ødegårds arbeidsgiver Geno i bruk en klauvhelseindeks for NRF høsten 2014.

Geno SA er et samvirkeforetak eid av 9 500 norske storfebønder. Hovedoppgavene er avlsarbeid og utvikling av NRF-populasjonen (Norsk Rødt Fe) samt å tilby inseminering av kyr og kviger over hele landet og tjenester i tilknytning til dette.

Så langt er det få andre land som har inkludert klauvlidelser i avlsmålet sitt. Det er imidlertid stort fokus på klauvhelse internasjonalt, og for det internasjonale markedet og salget av NRF i utlandet, er det viktig at Geno har inkludert klauvhelse i avlsarbeidet.

Published 25. september 2015 - 11:15 - Updated 23. mai 2017 - 19:18