Kan språket påvirke vår estetiske oppfatning av landskapsarkitektur?

Landskapsarkitektur som fremstilles skriftlig i kritikker viser i større grad til tegninger og bilder eller allerede formulerte oppfatninger, enn det sanselige ved anleggene. En doktoravhandling avdekker en faglig tradisjon for å favorisere det objektivt dokumenterbare foran det estetiske ved landskapsarkitekturen.

Kan språket påvirke vår estetiske oppfatning av landskapsarkitektur?

Nina Marie Andersen disputerer 4. september 2015 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «Kritikken og verket: En refleksjon over fremstilling av landskapsarkitektur som estetisk virksomhet».

Det er gjennom språket vi utvikler vår forståelse, og studier av den skriftlige fremstillingen av landskapsarkitektur kan avdekke forhold ved faget som ikke har vært kjent.

Målet med Nina Marie Andersens doktorgradsarbeid var å belyse sammenhengen mellom kritisk språk og faglig erkjennelse ved å rette oppmerksomheten mot at landskapsarkitekturverk oppstår gjennom måtene vi tenker og skriver om dem på. Slik kan kritikken gi innsikt i og en utvidet forståelse av både omtalte prosjekter og faget generelt.

Kandidaten har ønsket å utforske en alternativ metodisk tilnærming til landskapsarkitektur og samtidig vise frem et nærmest oversett, men svært sentralt tekstmateriale i tidsskriftet Havekunst.

Spørsmålene Andersen stilte var følgende:

-Hvordan kommer landskapsarkitektur til uttrykk som verk i kritikker publisert i Havekunst?

-I hvilken grad fremstilles landskapsarkitekturen som estetisk virksomhet gjennom disse kritikkene?

Estetiske kvaliteter fremheves ikke
Kritikkene i Havekunst befatter seg med landskapsarkitekturens anlegg, men anlegget fremstilles og forklares for en stor del via representasjoner som tegninger og bilder eller gjennom allerede formulerte oppfatninger. Det er dermed forestillinger om anlegg som konstitueres som verk, ikke det sanselige anlegget som sådan. Avhandlingen avdekker her en lite uttalt faglig tradisjon for å favorisere objektivt dokumenterbare fremfor estetiske kvaliteter ved verket.

Avhandlingen setter tekst generelt og kritikk spesielt på dagsorden og løfter frem betydningen av skriving og kritikk både for nytenkning i faget og som en fruktbar forbindelse mellom den praktiserende og den akademiske delen av landskapsarkitekturen. Ved å formidle ulike måter å betrakte landskapsarkitekturprosjekter på, kan kritikken påvirke hvordan faget praktiseres, men også hvordan landskapsarkitektur erfares.

Avhandlingen aktualiserer temaet estetikk og stiller spørsmål ved om omgivelsene våre kanskje ville sett annerledes ut dersom landskapsarkitekturen ble formet ut ifra et språk som i større grad vektla estetiske forhold. Eller om vi i større grad ville evnet å få øye på landskapsarkitekturens estetiske dimensjoner dersom vi hadde et dertil egnet språk til rådighet.

Published 28. august 2015 - 11:21 - Updated 23. mai 2017 - 19:19