Kloløsning og hypotyrose hos settere skyldes arv

Et doktorgradsarbeid har vist at kloløsning og hypotyrose hos hund har en genetisk bakgrunn. Kloløsning var forbundet med DNA-markører på kromosom 12 der mange immungener er lokalisert hos hund.

Kloløsning og hypotyrose hos settere skyldes arv

Martine Lund Ziener disputerer 4. september 2015 for graden ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen «Symmetrical onychomadesis and hypothyroidism in the Gordon Setter and English Setter».

Kloløsning er en sykdom som har vært kjent hos gordonsetter og engelsksetter siden 1980-tallet. Hundene kan miste alle klørne i løpet av noen måneder, tilstanden er smertefull og fører til nedsatt livskvalitet og jaktlyst.

Hypotyrose er en av de vanligste hormonelle lidelsene hos hund. Sykdommen oppstår når skjoldbruskkjertelen (thyroidea) blir angrepet av autoantistoffer og slutter å produsere stoffskift hormoner. Disse hormonene er involvert i mange energikrevende prosesser i kroppen og lave nivåer fører til nedstemthet, vektøkning og pelsforandringer hos hund.

Både kloløsning og hypotyrose er sannsynligvis komplekse sykdommer der flere gener og miljøfaktorer påvirker utviklingen.  I doktoravhandlingen sin har Martine Lund Zieners beskrevet kloløsning og hypotyrose hos gordonsettere og engelsksettere for å finne mulige årsaker til sykdommene, samt gode behandlingsmåter.

Høy forekomst av sykdommene hos settere
Forekomsten av kloløsning hos ubeslektede gordonsetter var 12,6 %, mens den var 34,3 % hos gordonsettere som hadde minst ett kullsøsken med kloløsning. Den store forskjellen i forekomst mellom beslektede og ubeslektede hunder tyder på at arv spiller en betydelig rolle for utvikling av sykdommen. Hundene var i gjennomsnitt 4,3 år når de fikk kloløsning og lidelsen var like utbredt blant tisper som blant hannhunder.

Hos 75% av hundene startet symptomene på kloløsning mellom april og september. En tredjedel av hundene fikk tilbakefall av sykdommen og bare 11 % ble kurert og fikk normale klør. Hundene ble behandlet med omega-3-tilskudd eller det immundempende middelet cyclosporin, men det var ingen forskjell mellom de to behandlingsalternativene.

Hypotyrose hadde en forekomst på 5,8 % hos de ubeslektede gordonsetterne. Gordonsetterne var i gjennomsnitt 6,4 år og engelsksetterne i gjennomsnitt 7,7 år når de fikk sykdommen.

Spesifikke immungener er risikofaktorer
Ziener ønsket også å finne eventuelle genetiske risikofaktorer hos settere med kloløsning og/eller hypotyrose og undersøkte derfor om spesifikke immungener hos hund (Dog leukocyt antigen gener - DLA) var assosiert med kloløsning eller hypotyrose. Hos menneske har tilsvarende gener vist seg å være forbundet med økt risiko for å få hypotyrose.

Hos gordonsetter hadde den genvarianten som var assosiert med økt risiko for kloløsning også en beskyttende effekt mot utvikling av hypotyrose. Konklusjonen blir derfor at denne genvarianten ikke kan brukes som avlsverktøy for å senke frekvensen av kloløsning uten at risikoen for hypotyrose øker.

 En helgenomanalyse (GWAS) av gordonsettere og engelsksettere med kloløsning ble gjennomført for å lete etter områder med potensielle sykdomsframkallende gener. Det ble identifiserte ett område på genomet med tolv DNA-markører. Markørene ligger i samme område der mange av hundens immungener er lokalisert.  Informasjon om disse markørene kan bli et hjelpemiddel i en mer effektiv seleksjon mot kloløsning hos gordonsetter og engelsk setter, selv om det enda ikke er kjent hvilke funksjonelle gener som påvirker utviklingen av sykdommen.

Published 28. august 2015 - 11:19 - Updated 23. mai 2017 - 19:19