Reproduksjon hos norske kyr

Et nytt doktorgradsarbeid ved NMBU gir vitenskapelige grunnlag for å minimere stress og utvikle nye verktøy til overvåkning av kuas stoffskifte og reproduksjonsevne.

Reproduksjon hos norske kyr

Adam Dunstan Martin disputerer 3. september 2015 for graden ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen «Surveillance of reproductive performance in Norwegian cattle farming».

Norsk melkeproduksjon, basert på Norsk Rødt Fe (NRF), endres mot større besetninger og høyere melkeytelse per ku. Økt melkeproduksjon har innvirkning på stoffskiftet og reproduksjonsresultatene hos kyr. Internasjonalt har reproduksjonsevnen hos melkekyr vært avtagende i flere tiår, men i Norge har denne holdt seg relativt stabil. Doktorgraden viser at NRF har en relativt tidlig start av eggstokkfunksjonen etter kalving og lav forekomst av uregelmessig kjønnssyklus.

Uregelmessig eggstokkfunksjon forlenger kalvingsintervallene
Avhandlingen viser at kyr som har hatt uregelmessig eggstokkfunksjon bruker lenger tid å bli drektig. Kyr med spesielt tidlig eggstokkaktivitet etter kalving har høyere risiko for å utvikle uregelmessigheter senere. Derfor bør ikke tidlig start av eggstokkaktivitet etter kalving anbefales som ensidig avlsmål for kyr uten at ytterligere forskning har kartlagt konsekvensene av dette.

Økt ytelse per ku betyr at færre dyr går til slakt, og det er nå en underdekning innen norskprodusert storfekjøtt. De siste årene har det blitt etablert en spesialisert storfekjøttproduksjon i Norge. Doktorgraden viser at reinrasede kjøttproduserende Hereford-kyr har tilsvarende forekomst av uregelmessige kjønnssyklus som Norsk Rødt Fe, noe som viser at det må forventes et visst nivå av avvik fra regulær syklisk eggstokkaktivitet hos storfe uavhengig av ytelse.

Eggstokkcyster kan skyldes stress
Cyster i eggstokkene forårsaker uregelmessig eggstokkaktivitet. Stress hos dyr medfører nedsatt tilpasningsevne og flere stressfaktorer er satt i forbindelse med eggstokkcyster. Betydningen av å minimere stress hos melkekyr for å bedre reproduksjonsevnen ble studert i en tverrsnittstudie av bygningsdesign og besetningskarakteristika i 232 norske melkekubesetninger. Resultatene viste at sannsynligheten for tidlig første inseminering etter kalving økte med større plass per ku og minket med antall blindganger, dårlig gulv og lavt antall liggebåser per ku.

Avhandlingen peker på muligheten for utvikling av ny teknologi som kan benyttes til overvåking av reproduksjon og stoffskifte når ytelsen øker hos norske melkekyr. Analyse av fettsyreinnholdet i frosne melkeprøver ved hjelp av infrarød spektroskopianalyse (IR), viste at innholdet av enkelte fettsyrer i melk var relatert til tidlig eggstokkfunksjon etter kalving.

Teknologi for overvåkning av kuas stoffskifte og reproduksjonsevne.
Sammenhengen var tydelig fra første uke av laktasjonen og kan brukes til å forutsi igangsatt eggstokkfunksjon og stoffskifteproblemer med en høy grad av presisjon. Arbeidet i denne avhandlingen åpner for videre studier av sammenhengen mellom melkeinnholdsstoffer analysert med IR og eggstokkfunksjon med tanke på at teknologien i fremtiden kan inkluderes i automatiske melkingsystemer.

Oppsummert viser denne avhandlingen at reproduksjonsfysiologien hos norske kyr er relativt god sammenlignet med storfepopulasjonen internasjonalt. Den viser likevel behovet for fortsatt overvåking av reproduksjonsevnen hos norske kyr. Mye tyder også på at minimering av stress vil være positivt for reproduksjonsresultatene. Avhandlingen gir også et vitenskapelig grunnlag for å utvikle et nytt verktøy til overvåkning av kuas stoffskifte og reproduksjonskapasitet.

 

Published 25. august 2015 - 14:41 - Updated 23. mai 2017 - 19:19