Kinesisk boikott av norsk laksenæring har ikke lyktes

Kinas boikott av norsk laks har gått mer ut over kinesiske forbrukere enn norske lakseeksportører. Importører finner omveier, og dermed får kineserne dårligere og dyrere norsk laks

Kinesisk boikott av norsk laksenæring har ikke lyktes

Xianwen Chen disputerer 25. august 2015 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «Four Essays on Consumer Studies, Market Simulation, and International Trade of Fish”.

Xianwen Chens doktorgradsarbeid har dreid seg om forbrukerpreferanser, markedssimuleringer og internasjonal handel med fisk. Han har særlig forsket på sjømatmarkeder, forbrukerpreferanser og handel med Kina og Frankrike.

Xianwen Chen har forsket på eksport av norsk laks til Kina. Etter fredsprisutdelingen i 2010 har Kina boikottet laks fra Norge. Intervjuer av norske eksportører, kinesiske importører og representanter fra Norsk sjømatråd, samt analyser av regionale og internasjonale handelsstatistikker, bekrefter «laksesaksjonen» mot Norge.

– De som handler med fisk, har imidlertid funnet metoder for å omgå sanksjonene ved blant annet å få norsk laks inn i Kina via Hong Kong og Vietnam, forteller Chen. Denne løsningen både fordyrer og forringer produktene. I realiteten har ikke norsk laks tapt markedsandeler i Kina, de har tvert om økt litt siden 2010. Men kineserne har betalt en høyere pris for dårligere norsk laks.

Økomerket sjømat til franskmenn
I en annen studie ble franskmenn presentert for produkter som var øko-merket med to ulike etiketter; Marine Stewardship Council’s (MSC) merking for vill fisk fra bærekraftige fiskerier og en fransk merking for økologisk oppdrett (Agriculture Biologique - AB). Forbrukerne var villige til å betalte omtrent 10 prosent mer for økomerkede produkter enn for umerkede, og litt mer for de som var merket med AB enn MSC.

– Dette kan muligens forklares ved at det franske AB-merket som representerer økologisk oppdrett, er mer kjent blant folk, sier doktorgradsstipendiaten.

I en annen forbrukerstudie fikk franske forbrukere negative opplysninger om produksjonen av fisk som enten var merket med MSC-merket, AB merket eller var umerket. Da viste franskmenn at de likevel ikke hadde full tillit til økomerkene.

– Når de fikk valget mellom sjømatprodukter etter at de hadde fått negative opplysninger om miljøet der fisken ble fanget eller oppdrettet, så var de mindre villige til å betale ekstra for de økomerkede produktene, forteller Chen.

Chen har benyttet statistiske modeller for å simulere det franske sjømatmarkedet under ulike scenarier. En estimert statistisk modell ble kalibrert mot det observerte markedet i 2008 og videre benyttet til å forutsi hvordan markedet ville se ut under varierende produkttilgang, priser eller forbrukerpreferanser. Metoden ble kontrollert opp mot markedsdata fra tidligere år (2005 – 2007).

 

Published 14. august 2015 - 11:24 - Updated 23. mai 2017 - 19:19