En enkelt aminosyre avgjør hvor farlig et VHS-virus er

Fiskesykdommen viral hemoragisk septikemi (VHS) forårsakes av et virus, viral hemorrhagisk septicemi virus (VHSV). Viruset finnes som flere varianter, noen er sykdomsfremkallende, andre ikke. Kunnskap om hva som gjør viruset farlig, kan være et godt grunnlag for å forebygge VHS i oppdrettsnæringen.

En enkelt aminosyre avgjør hvor farlig et VHS-virus er

Sung-Hyun Kim disputerer 26. juni 2015 for graden ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen"Studies of mechanisms of virulence of viral hemorrhagic septicemia (VHS) – comparison between different genotypes of the virus".

VHS-virus har fire genotyper (I, II, III, og IV) med subgenotyper (Ia-e og IVa-c). Viruset kan angripe flere fiskearter og smitter primært ved lave vanntemperaturer. VHS er en dødelig sykdom som forårsaker store økonomiske tap, særlig ved oppdrett av regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i Europa og flyndre (Paralichthys olivaceus) i Øst-Asia.

I doktorgradsarbeidet sitt har Sung-Hyun Kim studert hvilke mekanismer som ligger til grunn for VHS-virusets sykdomsfremkallende evner (virulens). Han har fokusert på faktorer som styrer virusreplikasjon (formering av virus) for å forstå virulensmekanismene hos VHS-virus på tvers av de ulike variantene (genotypene).

En enkelt aminosyre avgjør
Han fant ut at en enkelt aminosyre i virusets protein L (viruspolymerase) kan gjøre ufarlige stammer av viruset i stand til å infisere, replikere (formere seg) og skade epitelceller fra gjeller hos ørret. Virus som infiserer disse cellene og dreper dem i kultur, infiserer regnbueørret med sykdom og dødelighet som resultat. Dette viser at polymerasen er viktig for å bestemme VHS-virusets virulens. Protein L har også en sentral betydning for virusets temperaturfølsomhet, dvs. at proteinet bestemmer hvorvidt virus kan formere seg ved høy temperatur.

Et annet resultat av Kims studier er at områder i virus-DNA som ikke leses av (translateres) og blir til produkter i cellen, har betydning for formering av virus i cellekultur og i tillegg bestemmer hvor farlig viruset er for sebrafisk in vivo.

Resultatene i avhandlingen kan sammenfattes slik: RNA-polymerasen er knyttet til VHS-virusets virulens, formering av virus in vitro og in vivo virulens, og i tillegg er den viktig for virusets temperaturfølsomhet. Sekvensen i virusets DNA som ikke avleses, har betydning for optimal replikasjon i vertsceller og dermed virulens, både in vitro og in vivo.

Sammenlagt har dette bidratt til en bedre forståelse av VHS-virusets sykdomsframkallende evne, og resultatene kan tjene som grunnlag for sykdomsforebygging av VHS i oppdrettsindustrien.

Published 31. oktober 2016 - 17:57 - Updated 23. mai 2017 - 19:20