Estetikkdimensjonens rolle i naturbasert reiseliv

Estetikk i naturbasert reiseliv omfatter ikke bare det visuelle, men engasjerer også flere sanser. Attraktive menneskeskapte omgivelser spiller en sentral rolle for turisters tilfredshet, positive følelser og lojalitet på en destinasjon.

Estetikkdimensjonens rolle i naturbasert reiseliv

Monica Adele Breiby disputerer 15. juni 2015 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «Nature-based tourism and the role of aesthetic dimensions»

Det turistene ser, sanser og opplever på en turistdestinasjon, kan spille en avgjørende rolle for tilfredsheten med oppholdet. Det kan igjen ha betydning for hva de forteller andre om destinasjonen i ettertid og om de velger å komme igjen. Likevel har estetikk så langt i reiselivsforskningen i hovedsak vært begrenset til at et sted er «vakkert» ut fra hva turistene ser og passivt beskuer.

Monica A. Breiby har studert estetikk i naturbasert reiseliv for å øke kunnskapen om og utvikle sentrale estetikkdimensjoner. Hun har også undersøkt hvordan disse dimensjonene påvirker tilfredshet, positive følelser og kundelojalitet. Arbeidet er gjennomført som kvalitative intervjuer med nøkkelinformanter fra relevante fagområder og turister, samt en spørreskjemaundersøkelse blant reisende langs en av de nasjonale turistvegene i Norge.

Et sentralt funn er at estetikkdimensjoner i naturbasert reiseliv ikke bare omfatter det visuelle, men engasjerer flere sanser. Turistene er ikke bare passivt beskuende, men også aktivt sansende. Derfor kan det være hensiktsmessig å bruke «attraktivt» istedenfor «vakkert» om estetikk i naturbasert reiseliv. Det som ikke er vakkert kan allikevel oppleves som attraktivt, for eksempel spenningen ved å være på et spektakulært utsiktspunkt.

Ytterst på utsiktspunktet ved Trollstigplatået er det spennende å stå på et gjennomsiktig gulv og se vegen langt der nede.

Ytterst på utsiktspunktet ved Trollstigplatået er det spennende å stå på et gjennomsiktig gulv og se vegen langt der nede.

Foto
Monica A. Breiby

Attraktive menneskeskapte omgivelser øker tilfredsheten
I tillegg til naturomgivelsene, spiller også de menneskeskapte omgivelsene en sentral rolle for den totale tilfredsheten på en destinasjon. Avhandlingen avdekker følgende seks estetikkdimensjoner i naturbasert reiseliv; «harmoni», «variasjon», «utsikt», «genuint», «renhet» og «kunst/arkitektur».

«Harmoni» kan oppnås ved å fokusere på overnatting nær naturen og tilrettelegge for tilbud med et felles tema (fiskeferie). Det «genuine» inkluderer det unike og særegne ved et sted. For dimensjonen «utsikt» kan det tilrettelegges utsiktsplasser som gir turistene muligheter til å oppleve og ta bilder av ulike natur- og kulturlandskap. 

Dimensjonene «harmoni», «utsikt» og «genuint» har en positiv innvirkning på turistenes tilfredshet med turistvegen eller destinasjonen. Tilfredshet har igjen betydning for anbefaling av destinasjonen til andre.  Av estetikkdimensjonene er det bare «genuint» og «renhet» som har effekt på ønsket om gjenbesøk, og indikerer dermed en mer sammensatt forklaring for intensjonen om å anbefale stedet til andre.

Positive emosjoner betyr økt anbefaling
Resultatene avdekker også at dimensjonene «utsikt», «genuint» og «renhet» har påvirkning på turistenes positive emosjoner ved stedet.  Og som ved tilfredshet, har positive emosjoner direkte påvirkning på intensjonen om å anbefale til andre og gjenbesøk. Analysene viser derimot at det bare er «utsikt» som har en direkte effekt på det å anbefale destinasjonen til andre, og at «renhet» har en direkte effekt på intensjonen om å besøke lignende destinasjoner.

Arbeidet er et av de første systematiske studiene som bidrar til å utvikle kunnskap om hvilken rolle estetikk spiller for turistenes tilfredshet, positive følelser og lojalitet. Eksisterende forskning utvides ved at estetikkbegrepet studeres ut fra et tverrfaglig perspektiv, inkluderer flere sanser enn det visuelle og fokuserer på både natur- og menneskeskapte omgivelser. Sentrale estetikkdimensjoner avdekkes også. Disse forholdene kan være av betydning for framtidig forskning innen naturbasert reiseliv relatert til markedsføring, ledelse, innovasjon og opplevelsesutvikling.

I en større sammenheng kan forskningsarbeidet få betydning når det gjelder bruk av estetikkbegrepet innenfor tjenesteytende næringer generelt. Eksempler på dette kan være forretninger og helse-/rekreasjonssteder som «tar naturen inn» ved å bruke store vinduer, planter og malerier, samt sansehager ved eldresentre.

Published 31. oktober 2016 - 17:56 - Updated 23. mai 2017 - 19:21