Byplanlegging er viktig for helsen

Kunnskap om sammenhenger mellom omgivelser, helse og helsefremmende tiltak gir grunnlag for utvikling av nye strategier og løsninger innenfor byplanleggingen.

Byplanlegging er viktig for helsen

Gunnar Ridderström disputerer 15.juni 2015 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen "Health an Urban Planning in Norway 1814 - 2008". 

Byplanlegging er viktig for utviklingen av byer og tettsteder. Mange ulike utfordringer og problemstillinger har påvirket byenes utforming, så som brann, trafikkforhold, estetiske kvaliteter og helse. Faktorenes betydning har variert over tid. I noen perioder har helsespørsmål vært viktige i planleggingsarbeidet, mens de i andre perioder har hatt liten betydning.

I dag er folkehelse igjen et viktig tema innenfor byplanlegging. Studier av utviklingen i byplanleggingen forteller hvordan fokus på helse har påvirket våre byer og tettsteder og gir oss innsikt i hvordan vi kan utforme sunne og helsefremmende omgivelser.

Et doktorgradsarbeid tar for seg hvilken betydning helsespørsmål har hatt for utviklingen av norsk byplanlegging i perioden fra 1814 til og med den siste plan- og bygningsloven i 2008. Hensikten er å forstå hvordan lovverk, faglige normer og kunnskap om sammenhengen mellom omgivelser og helse har utviklet seg over tid. En forståelse av den historiske utviklingen av planleggingen, og planleggernes kunnskap og metoder, vil kunne gi oss ny innsikt i utfordringene vi står ovenfor i byene.

Dokumentasjon av tre viktige faser i utviklingen av norsk byplanlegging

Fra 1827 til 1924 definerte bygningslovene byformen, og rammene for utforming av de enkelte byggeprosjektene var snevre.

Mellom 1924 og 1985 la arkitekter og planleggere i stor grad premissene for byformen, og de store utbyggingene etter andre verdenskrig endret byenes form og utbredelse.

Etter 1985 og frem til i dag har medvirkning fra de som berøres av planleggingen fått større betydning, og det påvirker rammene og prosessene innenfor planleggingen. Det offentliges rolle i byplanleggingen har endret seg, og private utbyggere legger større premisser for byutviklingen.

Helse igjen på dagsorden

I disse tre periodene har helsespørsmål hatt ulik betydning. De var med å legge premissene for byformen både i den første og den andre perioden. Kunnskap om sykdomsårsaker og smitteveier ga muligheter for forebyggende og helsefremmende tiltak i byplanleggingen. De forebyggende tiltakene i byplanleggingen ble mindre viktige etter andre verdenskrig fordi nye behandlingsformer, for eksempel bruk av antibiotika, gjorde det mulig med en effektiv behandling av infeksjonssykdommer.

Fra årtusenskiftet og fremover har helse igjen blitt satt på dagsordenen innenfor den fysiske planleggingen, og prinsippene fra de tidligere periodene blir igjen drøftet innenfor byplanleggingen i Norge.

Avhandlingen gir grunnlag for en bedre forståelse av sammenhengen mellom omgivelser, helse og planlegging, og av hvilke forebyggende og helsefremmende tiltak som er innarbeidet i eksisterende bebyggelse. Kunnskapen og forståelsen er viktig når det skal utvikles nye strategier og løsninger innenfor byplanlegging.

Published 4. juni 2015 - 11:03 - Updated 23. mai 2017 - 19:21