Gravarealet som landskapsarkitektur

Sterke tradisjoner ligger til grunn for utformingen av gravplassen, og den fremstår gjerne som uforanderlig. Likevel er den i stadig endring. En doktoravhandling synliggjør gravarealets virkemidler som grunnlag for framtidig gravplassutforming gjennom befaringsfotografier, modellbilder og billedtekst. 

Gravarealet som landskapsarkitektur

Rannveig Søndergaard Holm disputerer 29. mai 2015 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «The Burial Area as Landscape Architecture Variation, Means, Possibilities».

Gjennom alle tider har ulike fysiske uttrykk regjert på gravplassen. I løpet av de siste 250 årene har mange av trendene startet i sentrale deler av Europa og spredt seg videre, også til Skandinavia. Stedegne tradisjoner påvirker, og lokale varianter oppstår. Landskapet, som gravplassen er en del av, har også stor betydning for utformingen.

Begraafplaats Berestein, Hilversum, Nederland

Begraafplaats Berestein, Hilversum, Nederland

Foto
Rannveig Søndergaard Holm

I hver av de ulike epokene hersker det en overbevisning om at den optimale gravplassutformingen er funnet. Og det stemmer antagelig fordi utformingsprinsippet er velfungerende for den tiden det er skapt for. Så endrer samfunnet seg. Ny viten, nye behov, et ønske om noe nytt eller nye trender og moter inspirerer igjen til nytenkning omkring gravplassutformingen. Gravplassen kan sies å være et speil av tiden.

Rannveig Søndergaard Holms doktorgradsarbeid omhandler den fysiske utformingen av gravarealet. Dette er områdene på gravplassen hvor gravene ligger, og kandidaten har studert gravarealet som landskapsarkitektur: dets variasjon, virkemidler og muligheter. Forskningen tar utgangspunkt i skandinaviske gravareal spesielt, men trendsettende referanseanlegg fra Tyskland, Frankrike, England og Nederland beskrives også innledningsvis.

Utformingen av gravplasser vil endre seg også i framtiden. Med kjennskap til variasjon, bevissthet om virkemidler og forståelse for muligheter knyttet til gravplasser, vil landskapsarkitekten kunne imøtekomme de nye kravene med et spekter av ulike tilnærminger. Dette begrunner relevansen i forskningen.

Visuelle forskningsmetoder
I den prosjekterende landskapsarkitektens arbeid inngår ofte befaringer, fotografering, skissering og modellarbeid. Dette er visuelle måter å både utforske og argumentere på. Tilsvarende arbeidsmetoder er benyttet i dette arbeidet, og likheten i metode gir forskningen faglig mening.

Molløsunds gamla kyrkogård, Orust, Västra Götalands län

Molløsunds gamla kyrkogård, Orust, Västra Götalands län

Foto
Rannveig Søndergaard Holm

Befaringer: Befaringsfotografiene viser eksisterende gravareal. Enkelte av gravarealene er verdenskjente, andre er bare kjent i lokalmiljøet. Flere av gravarealene er eksempler på en utforming det finnes mange av, andre er unike. Noen viser detaljer, andre helheten. Flere er tydelig tegnet med et underliggende formgrep, mens mange har blitt til over tid. Noen ganger er det vinter og noen ganger er det sommer. Det er variasjonen som utdypes. Nærmere trehundre gravplasser er befart.

Fotografering: Fotografiene brukes både som en dokumentasjon fra befaringer og som en del av avhandlingens visuelle framstilling. Kandidatens ambisjon er at entydig bildekomposisjon og få elementer skal sikre at formspråket i det enkelte gravarealet kommer tydelig fram. Et omfattende antall fotografier danner utgangpunkt for videre modellarbeid.

Modellarbeid: Gjennom modellarbeidet gås det i dybden med utvalgte gravareal. Modellarbeidet gir mulighet til å finne ut hvordan ting henger sammen og undersøke formgrep. Kandidaten ser etter ulike virkemidler som gir karakter og særpreg og eksperimenterer videre med komposisjonen. Modellarbeidet både avdekker, tydeliggjør og videreutvikler virkemidlene i de befarte gravarealene. Rundt seksti modeller viser varianter over utvalgte gravareal.

En sammenstilling av befaringsfotografier, modellbilder og billedtekst synliggjør gravarealets virkemidler og viser vei inn i gravarealets potensial.

Se invitasjon til disputas      

Søndergaard Holms modeller stilles ut i Vitenparken, museet på Campus Ås fra 19. mai til 28. juni 2015. Se utstillingsplakaten 

Published 15. mai 2015 - 13:17 - Updated 26. mai 2015 - 10:57