Sopp i fuktige hus og helseproblemer

Undersøkelser av helseproblemer hos individer som oppholder seg i fuktige hus har ikke vist sammenheng med eksponering for soppsporer på tross av synlig soppvekst i bygningen. Nå gir en ny metode for måling av både sporer og soppfragmenter nye muligheter for å undersøke om helseproblemer knyttet til fuktige hus skyldes sopp.

Sopp i fuktige hus og helseproblemer

Komlavi Anani Afanou disputerer 22. mai 2015 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «Fungal aerosols: characterization and immunodetection of fungal fragments».

Soppvekst i hus med fuktskader er opphav til luftbårne soppartikler som kan inhaleres og gi helseproblemer hos utsatte personer. Eksponering for soppsporer i inneluft har imidlertid ikke vist signifikant sammenheng med observerte symptomer hos eksponerte individer. Kanskje fordi luft i tillegg til sporene også kan inneholde soppfragmenter som er så små at de hittil ikke har vært tilstrekkelig påvist. Eksponering for sopp vil bli større og mer kompleks dersom soppfragmenter inkluderes sammen med sporer i eksponeringsundersøkelser. Dette gir nye muligheter for å finne en forklaring på noen av helseproblemene knyttet til fuktige hus.

Komlavi Anani Afanous doktoravhandling er basert på in-vitro aerosoliseringsstudier som evaluerer frigjorte soppartikler etter type, størrelse, form og opprinnelse. Sopparter som vanligvis finnes i innemiljø ble dyrket på beriket vekstmedia og bygningsmaterialer (gipsplater). Soppkulturene ble utsatt for luftstrømmer i et spesielt kammer hvor de ulike luftbårne partiklene kunne samles opp og analyseres ved hjelp av et mikroskop med høy oppløsning (field emission scanning electron microscope). En ny metode for immundeteksjon og telling av soppfragmenter i feltprøver ble utviklet og testet på luftprøver fra en soppinfisert bygning under oppussing.

Soppfragmenter i ulike størrelser og former
Resultatene fra eksperimentene viser at soppartiklene har sin opprinnelse fra både sporer og mycel, og at de forekommer i forskjellige størrelser og former. Størrelsen regnes i submikrometer (< 1 µm), fine (< 2,5 µm) og grove (> 10 µm), og formene kan være sfæriske, avlange og fiber-lignende. Denne heterogene sammensetningen og morfologien antyder at inhalerte soppartikler vil ha ulike aerodynamiske egenskaper. Derfor kan de trolig innta hele luftveiene hvor de kan forventes å indusere immunresponser og toksiske responser.

Dominans av fragmenter i submikrometerstørrelse i bioaerosolen som ble frigjort fra to vanlige innendørs sopparter i laboratoriet, indikerer at soppeksponeringsnivåene sannsynligvis er mye høyere enn hva soppsporemålingene alene kan vise. Resultater fra immundeteksjon av fragmenter med sopp-antigener tyder på at luftbårne soppartikler som genereres under renovasjon av fuktskader er dominert av fragmenter (ca. 80% av soppartiklene).

Doktorgradsarbeidet har avdekket at inneluft inneholder en kompleks sammensetning av soppartikler og at undersøkelser for soppeksponering bør ta hensyn til at fragmenter kan forekomme i store mengder i tillegg til sporer. En metode for måling av både sporer og små fragmenter er utviklet som en del av arbeidet. 

Published 31. oktober 2016 - 17:55 - Updated 23. mai 2017 - 19:21